– Vi skal ikke ta freden for gitt

I dag er det 75 år siden Haglebuslaget fant sted, en trefning mellom politisoldater på tysk side og norske Milorg-styrker fra basen Elg. Sju Milorg-jegere falt i slaget. For å minnes de døde, la i dag ordføreren ned krans på minnesmerket, sammen med representanter fra Heimevernet.

Ordfører i Sigdal kommune – Tine Norman, områdesjef for Heimvevernet Modum – kaptein Steinar Andersen, lagfører i Heimevernet Modum – sersjant Lasse Stæhr og løytnant i jegertropp innsatsstyrke Gunnerside – Tom Erik Grimsrud, var samlet for og minnes de som falt.

Med flaggvakter på hver side av minnesmerket, var det en høytidelig ordfører som la ned blomsterkransen og tok et øyeblikk i ettertenksomhetens navn.

Lasse Stæhr synes markeringen er viktig for at vi ikke skal glemme historien.

– Vi skal ikke ta freden for gitt, mener han.

Høytidelig nedlegging av blomsterkrans.

Høytidelig nedlegging av blomsterkrans.

Haglebuslaget

Haglebuslaget fant sted 26. april 1945 – ikke lenge før kapitulasjonen. Bakgrunnen var at lokale hjemmestyrker deltok i et befalskurs ved Haglebu, da en tysk patrulje gikk opp fra Eggedal for å lete etter våpenlagre de hadde fått tips om under en razzia.

Den tyske styrken gikk på begge sider av Haglebuvannet, og på vestsiden – ved Grantangen – oppstod det skuddveksling. Også på østsiden ble det utvekslet ild.

Sju Milorg-jegere falt i slaget, og navnene deres står på baksiden av minnesmerket på Grantangen.

Navnet på de falne Milorg-jegerne står på minnesmerket på Grantangen.

Navnet på de falne Milorg-jegerne står på minnesmerket på Grantangen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Perspektivet forsvinner

Dette er altså 75 år siden, og det er for de fleste vanskelig å sette seg inn i hvordan hverdagen må ha vært på denne tiden.

Tom Erik Grimsrud tror perspektivet forsvinner ettersom årene går. Mange av oss har jo ingen egne minner om årene 1940 til 1945.

– Man glemmer kanskje å sette pris på freden. Men man skal ikke se så langt ut i verden før man innser at det er mange som ikke har det så godt som vi. Vi setter pris på den innsatsen hjemmestyrkene gjorde. Og i dag minner det oss på at det er viktig å ha en beredskap som ivaretar tryggheten, ikke bare med Forsvaret, men andre funksjoner i samfunnet også, sier han.

Tine Norman sier seg enig i dette. Hun trekker paralleller mellom hvordan hverdagen brått endret seg både i 1940 og i 2020, selv om det i 2020 ikke er stridsvogner som truer oss, men en usynlig fiende. Og selv om det meste er annerledes fra 1945, har behovet for beredskap vist seg også nå.

– Vi skal aldri glemme det som skjedde under krigen, og vi ser i dag viktigheten av å ha en velfungerende beredskap i kommunen, sier hun. Hun understreker at selv om store deler av samfunnet har vært stengt en periode, har vi det trygt og godt.

– Vi har tak over hodet og vi har mat nok til alle, sier hun.