Artikkel Bo Ung Sigdøling

Snart klar for jobb igjen

Takket være jobben i hjemmetjenesten i Sigdal kommune, har Maria Gunnerud blitt kjent i kriker og kroker i bygda hun nesten ikke visste fantes. – Godt det kom på plass gateadresser, sier 24-åringen med et smil.

Ung Sigdøling er et intervju der hensikten er å bli bedre kjent med de unge i bygda vår. Den som blir intervjuet, bestemmer hvem neste intervjuobjekt i spalten blir.

Nå er Maria hjemme i mammapermisjon med datteren Åse som nærmer seg et halvt år. Veslejenta er oppkalt etter Marias bestemor. Åse er ei blid, lita frøken med lang lugg og store øyne. Hun sitter tålmodig i babystolen sin mens mamma Maria prater med den fremmede dama som er på besøk. Åse er gjerne med på praten også, og legger inn noen godlyder med jevne mellomrom.

– Det er fint å være hjemme i permisjon og jeg nyter tida, men jeg kjenner også at det skal bli greit å begynne å jobbe litt, sier Maria mens hun kikker bort på datteren sin. I februar skal nemlig samboeren Steffen Løvlid ha noen uker pappapermisjon fra jobben sin i Kaugerud Brønnboring. Maria tror det blir fint for ham å være hjemme med datteren mens hun ennå er så liten. Forhåpentligvis blir denne løsningen også en myk overgang tilbake til arbeidslivet for Maria. Hun skal ha resten av permisjon sin etter disse ukene med jobb.

Vesle Åse skal snart ha pappa hjemme i permisjon når mamma skal jobbe litt igjen.

Vesle Åse skal snart ha pappa hjemme i permisjon når mamma skal jobbe litt igjen.

Rett hjem til jobb

Maria var ferdig utdanna sykepleier fra Høgskolen i Elverum våren 2018. Da bar det «straka vegen» hjem til Sigdal og en jobb som venta hos Sigdal kommune. Maria er godt kjent på Sigdalsheimen, hvor hun begynte som trivselsassistent da hun var ungdom og har vært helgevikar i pleien i flere år. Stillingen hennes i dag er en såkalt flytende stilling, hvor hun både jobber ute i hjemmetjenesten og inne på Sigdalsheimen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å jobbe i hjemmetjenesten er veldig ulikt det å jobbe inne på Sigdalsheimen. I hjemmetjenesten kommer du hjem til folk, og er gjest i deres hjem. Man blir godt kjent i bygda, i kriker og kroker jeg nesten ikke visste fantes. Det var godt det kom på plass gateadresser, sier Maria med et smil.

I ei lang bygd blir det mye kjøring i løpet av en vakt i hjemmetjenesten. Men Maria trives i jobben, og skryter av det gode arbeidsmiljøet. Dette er viktig når man jobber såpass tett på hverandre, mener hun.

– Jeg synes også det er fint å være med og bidra til at folk kan bo lengre hjemme. Det betyr mye for mange, sier Maria.


Fra Molde til Elverum i siste liten

At det ble i Elverum hun hadde studieperioden sin, var litt tilfeldig.

– Jeg hadde egentlig kommet inn på skole i Molde, og ordna meg hybel og alt der. Men kvelden før jeg skulle reise til Molde, fikk jeg mail fra Høgskolen i Elverum om at det var plass til meg der, sier Maria.

Så da kasta den unge sigdalsjenta seg rundt, og skiftet studiested. Det ble fristende å ha litt kortere reisevei hjemmefra. Et sted å bo var ikke bare-bare å skaffe på kort tid, men Maria kom i kontakt med en utleier som koblet henne sammen med ei jente fra Drammen som også trengte hybel. De to leide et sted sammen, og ble godt kjent i løpet av studietiden. Maria forteller at hun fortsatt har god kontakt med henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skryter av Helsestasjonen, men etterlyser flere barnehageplasser i Prestfoss

Maria er opprinnelig fra gården Blekaberg i Båseroa, og er den mellomste av tre søsken. Det er storebror Olav som skal overta gården.

Marias samboer Steffen er fra Nedre Eggedal. For dem har det aldri vært tvil om at de ville bo i hjembygda. De ønsker imidlertid å bosette seg litt lenger opp i bygda, og drømmen er å bygge sitt eget hus med tid og stunder.

Enn så lenge trives Maria godt i eneboligen på Holmenfeltet i Prestfoss. Som nybakt mor har det vært veldig greit å bo i kort avstand til Helsestasjonen i Prestfoss sentrum. Maria skryter av de ansatte der, og særlig jordmoren i kommunen – Marianne Tokt.

– Jeg mener det er veldig viktig at Sigdal har egen jordmor og håper det tilbudet ikke blir borte, sier Maria. At kommunen har et godt tilbud til gravide og nybakte foreldre er viktig for den unge moren. Det samme er barnehagedekningen. Hovedproblemet med barnehagedekningen, slik Maria ser det, er hvor i bygda det faktisk er ledige plasser.

– Jeg mener ikke man kan forvente at folk som bygger seg hus på Sandsbråten Panorama skal kjøre ungene til barnehagen i Eggedal, og så kjøre ned igjen og videre til jobb. Det bør kunne tilbys barnehageplasser i den nærmeste barnehagen til der man bor. Prestfoss barnehage bør derfor få plass til flere barn enn de har i dag, sier hun.

Maria er opptatt av at barnehagedekningen i Sigdal skal fungere i praksis.

Maria er opptatt av at barnehagedekningen i Sigdal skal fungere i praksis.

Siden hun nå er bosatt i Prestfoss, er hun opptatt av å benytte de lokale tilbudene som er på stedet.

– Jeg syntes det var veldig synd at Tines Gårdsbutikk ble lagt ned, men det er flott at det kom et nytt tilbud der så raskt, med Noresund Outlet. Hadde vi bare fått liv i bensinstasjonen igjen og gjort noe med de bygningene som skiller seg negativt ut her i sentrum, så hadde det hjulpet veldig, sier Maria.

Hun er veldig glad i Sigdal og fremhever særlig påska på fjellet som et høydepunkt for mange av de unge i bygda. Men også de mange fine turmulighetene og samholdet i Sigdal er viktig for henne.

– Det er her jeg er født og oppvokst, og her jeg ønsker å bo. Sigdal betyr mye for meg, sier Maria med et smil om munnen. 

- Sigdal betyr mye for meg, sier Maria Gunnerud.

- Sigdal betyr mye for meg, sier Maria Gunnerud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Neste nominerte til Ung Sigdøling

Maria ble nominert til Ung Sigdøling av Ida Cecilie Bye, som hun ble kjent med mens hun bodde i Elverum.

På spørsmål om hvem hun selv ønsker å nominere til nestemann ut i spalten Ung Sigdøling, er hun rask med å svare.

– Jeg nominerer Kjersti Bye Bergan. Kjersti ble nettopp mor for andre gang, og er hundre prosent bonde. Hun tok over gård i 2016, har bygd på fjøset og driver med kuer. Eller, jeg tror jeg kan si at hun er lidenskapelig opptatt av kuer, ler Maria, og forteller:

– Vi reiste til Syden sammen for en stund siden, og etter tre dager hjemmefra utbrøt Kjersti «Åh, nå savner jeg kuene mine». Alle to- og firbeinte har det godt hos Kjersti, og det er sjelden rolig rundt henne. Er det ikke arbeid med dyra, så er det bilcross. Samboerne våre er kompiser og driver begge med bilcross. Kjersti og jeg har blitt gode venner og jeg håper hun blir med på dette, selv om jeg vet at hun ikke liker seg så godt i rampelyset, avslutter Maria.