Hverdagshelten er en spalte som hyller de som gjør en forskjell for andre i Sigdal.
Hva er en hverdagshelt?
Det norske akademis ordbok gir oss følgende definisjon på en hverdagshelt: «en hverdagshelt er en alminnelig, hverdagslig person som (i det stille) utfører en (enkeltstående) heltedåd, eller en person som tappert og selvoppofrende utfører og utholder hverdagslige gjøremål.»
Unik kunnskap om to ulike språk og to ulike kulturer
Tanya, eller Tetyana, som er hennes fulle navn, kommer opprinnelig fra Ukraina. Hun har bodd i Norge i snart 21 år, og kom til Sigdal på grunn av en tante som bor her. I Sigdal fant hun også kjærligheten. Tanya har økonomiutdannelse og i hjemlandet jobbet hun med regnskap. Hun har også vært vikar på regnskapskontorene både i Sigdal kommune og i Øvre Eiker kommune, før helsa dessverre satte en stopper for mer arbeid. Tanya forteller at hun savner det sosiale ved å ha en jobb å reise til.
– Jeg har vært veldig sosial hele mitt liv. Da jeg var liten, likte jeg å danse og synge, og jeg drev med friidrett, skihopping og alt mulig. Jeg ville gjerne gå på malekurs og gymnastikk i første klasse, men vi bodde 10 km unna, så det ble vanskelig. Jeg ble ingen idrettshelt, men drømmen om malekurs gikk i oppfyllelse her i Norge, smiler hun.
Tanya har nemlig gått på malekurs hos «nesten-nabo» og kunstner Gunny Tangen, og i påsken var hun med og arrangerte kunstutstilling i Prestfoss sammen med fem andre ukrainske damer. De hadde også loddsalg, og inntektene gikk til en såret soldat i hjemlandet. Suksessen med utstilling og loddsalg skal gjentas i slutten av august, da i samarbeid med Modum Frivilligsentral.
Bakgrunnen hennes, og det at hun har bodd lenge i Norge, gir Tanya en unik kunnskap om to ulike språk og to ulike kulturer. Nå kommer dette de ukrainske flyktningene i Sigdal til gode.
Tanya Ødegård.
– Gjør alt hun kan får at de skal føle en trygghet
Tanya ble først hyret inn via Sigdal kommune og flyktningetjenesten, men hun står også registrert som frivillig i Sigdal Frivilligsentral. Leder i Frivilligsentralen, May-Britt Neshagen, fullroser innsatsen Tanya gjør:
– Det betyr mye for oss både på Frivilligsentralen og i flyktningetjenesten at Tanya stiller opp som hun gjør. Hun har «reddet» oss mange ganger i situasjoner hvor vi og ukrainerne ikke helt forstår hverandre, både når hun er fysisk til stede eller så er hun aldri langt unna telefonen. Tanya gir også nyttige tips rundt kultur, høytider og fritidsinteresser som gjør inkluderingsjobben enklere, sier May-Britt og forteller videre:
– Jeg husker spesielt hvor trygt og godt det var for meg å ha med Tanya da vi stod på togstasjonen i Drammen i fjor vår og tok imot de første ukrainske flyktningene som skulle til Sigdal. Hun stod med et lite ukrainsk flagg på perrongen så vi fant hverandre, hun serverte kaffe og kaker i bilen på vei til deres nye hjem her i Sigdal og gjør alt hun kan for at de skal føle en trygghet og bli godt tatt imot. Hun gjør en kjempeinnsats som frivillig.
May-Britt Neshagen roser Tanya for den viktige jobben hun gjør.
– Det handler om Ukraina, ikke meg
Hva tenker Tanya selv om å bli kalt en hverdagshelt? Hun svarer alvorstynget:
– Det handler om Ukraina, ikke meg. Jeg er bare et mellomledd for kommunikasjon mellom ukrainere, kommune og sigdølinger. Slik jeg ser det, er det det minste jeg kan gjøre.
Hun får stadig høre fra flyktningene at de er takknemlige for å møte noen som snakker språket, enten ansikt til ansikt, på telefon eller via meldingstjenesten Telegram.
– Noen kommer og noen reiser tilbake, men vi har fått nye venner for livet. Nå tenker vi veldig på en av damene som har reist tilbake til Kiev-området, forteller Tanya.
Deler gleder og sorger
– Jeg kan ikke ha så lange dager, men her kan jeg være fleksibel med tiden, jeg kan både hjelpe til og være sosial samtidig. Det gir meg mye. Vi gråter sammen og deler de vonde stundene. Men vi prøver også å finne morsomme og positive ting når vi er sammen. Det blir litt som terapi i en tid som er vanskelig psykisk, med mye grubling og vansker med å sove. Det ukrainske folk er flinke, vi ser soldater som synger og danser.
– Jeg er imponert over hvordan de prøver å holde humøret oppe, sier Tanya.
Hun kommer fra en by med omtrent 35.000 mennesker i en stor region. Nå bor det langt flere der, på grunn av mennesker som har flyktet dit.
En smak av hjemlandet
Savnet etter familien er der hele tiden, men merkes ekstra ved høytider som jul og påske.
– I Ukraina er jul en tid for å være sammen med familien, mens påsken handler om det religiøse og er veldig høytidelig. Det savner jeg, forteller hun.
Med mange nye bekjentskaper fra hjemlandet, har Tanya i det siste fått smake mange versjoner av nasjonalretten borscht. Borscht er en suppe som lages på rødbeter, men smaken varierer mye fra region til region på grunn av forskjellige ingredienser og krydder.
– Det er moro å smake så mange varianter. Det har jeg ikke opplevd i Ukraina, men det opplever jeg her, sier hun.
Praktisk informasjon, lokalsamfunn og språk
Tanya bistår mye med informasjon om praktiske ting, om lokalsamfunnet og selvsagt som tolk.
– Mange vil ikke bare sitte der, de vil jobbe. For eksempel er det noen veldig ivrige som har lyst til å starte opp en ukrainsk kafé. Jeg forklarer at det er ikke bare å åpne, om Mattilsynet og andre regler som gjelder, sier hun.
Språk kan også være en utfordring. Den yngre generasjonen kan nå ofte mer engelsk, mens Tanya selv begynte å lære engelsk en gang i uka i femte klasse.
– Hvis man var heldig med læreren, kunne man lære litt. Vi hadde en veldig dyktig lærer i seks måneder, men motivasjonen ble borte da vi fikk ny lærer. Sovjet var lukket, så det var ikke mulig å lære noe før. Russisk-undervisning ble det slutt på i 1991, så sønnen min har ikke hatt russisk på skolen, sier hun.
I Ukraina er ukrainsk det offisielle språket og brukes som førstespråk av omtrent to tredeler av befolkningen. Omtrent en tredel av befolkningen oppgir russisk som sitt førstespråk, uavhengig av om de identifiserer seg som ukrainere, russere eller annet. Det er også en stor andel ukrainere som kan russisk som et av fremmedspråkene sine (kilde: https://nafo.oslomet.no/sprak-og-utdanningssystem-i-ukraina/).
Faste spørsmål i spalten:
Hvem var din helt da du vokste opp?
– Jeg hadde ingen spesiell helt, men jeg var nysgjerrig på alt. Jeg ville få til alt og var perfeksjonist.
Hvem er din helt nå – hvem ser du opp til?
– For meg er det ukrainske folket heltene. De er ikke redde for å stå opp. Alle bidrar med det de kan. Jeg er stolt av å være ukrainer. Frihet og demokrati er vår prioritet. Vi kan godt diskutere og krangle oss imellom, men når noen angriper oss, da står vi sammen.
Du kan velge deg én superkraft – hva velger du og hvorfor?
– Å stoppe vold mot barn er viktig for meg. Jeg har en veldig sterk medfølelse for barn, uansett hvilke land de er i. Vi får ikke gjort noe for alle, men vi kan beskytte våre egne barn. Da jeg flyttet til Norge, var det for å beskytte sønnen min. Det var mye uroligheter i Ukraina på 90-tallet også.
Hvordan ser din drømmedag ut?
– Livet har fått litt andre prioriteringer nå. Den største drømmen er at Ukraina skal vinne. Det kommer til å skje, men det er en lang vei frem, med mye følelser. Det kommer til å bli en lykkedag, til tross for de tapene som hver enkelt person eller familie føler på.
Lese om flere hverdaghelter i spalten?
