Vandreruss
Timo har nå noen fridager hjemme hos foreldrene på Nerstad. Til hverdags er det en tilværelse i Drammen som gjelder. 18-åringen er nå på oppløpssiden av snart tre år med studiespesialisering på Akademiet videregående skole i elvebyen. Han er russ, men har valgt å ikke ta helt av. Tvert om blir feiringen på et minimum. Timo er ikke med på buss eller van, men er en såkalt vandreruss. Det passer ham bra, for stort mer enn skole, politikk og ulike verv blir det ikke tid til for den travle, unge mannen. Hjemme i Sigdal har han sitt fristed, et sted å puste ut og slappe helt av. – Men jeg blir ikke bare varta opp, jeg får ganske klar beskjed om at jeg må bidra litt hjemme og, ler Timo.
Engasjert i Sigdal
Det politiske engasjementet startet tidlig hos Timo. – Det må jo nesten ha vært medfødt, og jeg pleier å skylde på pappa, fleiper han, før han forteller videre. – Men også mamma er engasjert. Jeg begynte i barn og unges kommunestyre, BUKS, sammen med storebroren min da jeg gikk i 6. klasse, så det var nok den spede begynnelsen.
I dag er han leder av BUKS og Sigdal ungdomsråd – et rådgivende organ på lik linje med idrettsrådet, musikkrådet og eldrerådet. – Men ungdomsrådet er ikke kommunen lovpålagt å ha, så dette er noe Sigdal kommune selv har valgt å ha, roser Timo.
Ungdomsrådet består av to representanter fra ungdomsskolen som skifter hvert år, og fem øvrige medlemmer som sitter i fire år, alle med sine varaer. Medlemmene er ungdom som har tilhørighet til kommunen, men ikke nødvendigvis bor her. – Vi møtes hver andre til tredje måned og tar opp saker vi har fått fra ulike utvalg, eller går gjennom orienteringer, forteller han.
– Iblant kan det være at vi ønsker å få fram en idé eller en mening om noe, mens andre ganger holder det kanskje med et anerkjennende nikk til de voksne politikerne som sier at «her har dere tenkt på oss, det er bra», sier Timo.
Videre forteller han at BUKS hvert år har en pott på 35.000 kroner som medlemmene i BUKS skal fordele til skolene i bygda. – Skolene kan søke om midler, og meningen er at ideen bak søknadene og argumentasjonen skal komme fra elevene selv, forteller Timo.
Stilte til valg med video
Selv om han ble med i BUKS allerede i 6. klasse, var det først for to og et halvt år siden han bestemte seg for virkelig å engasjere seg. Da fikk han mulighet til å bli med som representant fra Sigdal på årsmøte i BUFT (forkortelsen for Ungdommens fylkesting i Buskerud).
– Det var kjempespennende. Jeg møtte ungdommer fra hele fylket og ble kjent med mange nye mennesker. Selv om jeg var helt fersk, bestemte jeg meg for å stille til valg som styremedlem. Motkandidaten var ei som hadde vært med lenge og som var godt etablert, så jeg ble jo banket ned i støvlene, flirer Timo.
Men oppmøtet var langt fra forgjeves, for han fikk bli med i Ungdomspanelet – en arbeidsgruppe på ni representanter fra hele fylket som jobber med politiske saker, og som gjorde at han ble kjent med flere politikere.
Når BUFT sitt årsmøte skulle gå av stabelen igjen året etter, ville Timo prøve lykken på nytt og stilte igjen til valg. Men denne gangen var han klok av skade, og ville stille bedre forberedt. Mer erfaring hadde han også fått med seg i sekken. Dessverre viste det seg at han ikke hadde anledning til å være med på selve årsmøtet. Men den unge sigdølingen visste råd, og spilte i stedet inn en video med sin valgtale som han sendte inn. Denne videoen gjorde nok susen, for nå er han altså inne både som styremedlem for Midtfylket, men også som leder for hele BUFT, noe han trives godt med.
Ungdommen har en påvirkning
– Jeg får innblikk i så mange forskjellige ting. Jeg tror veldig mye av det som skjer i fylkeskommunen skjer over hodene på folk, meg selv inkludert, om jeg ikke hadde engasjert meg. Men nå får jeg mulighet til å sette meg inn i saker, være med å påvirke, og bli kjent med andre som både mener det samme som meg, men også de som mener noe annet. Jeg tror man blir bedre kjent med seg selv også, sier Timo. Han utdyper dette med at man kan bli enda tryggere på hva man mener, men også at man åpner opp for andre måter å tenke på.
Timo mener ungdommen har en reell påvirkning på de voksne politikernes bestemmelser, og utfallet av saker. Et eksempel som virkelig tenner engasjementet hans er hvordan BUFT for noen år siden fremmet forslag om at Brakar skulle ha barnetakst på bussbillettene helt til fylte 20 år, mot 16 år som tidligere var grensen. – Er man liksom plutselig voksen når man er 16 år da, spør Timo. Innstillingen fra fylkesrådmannen var et klart nei til forslaget, men politikerne sa ja. Dermed ble det til at de yngre busspassasjerene fikk reise billigere i flere år. – Riktignok har denne grensen blitt justert ned til 18 år i det siste, men det er fortsatt bedre enn det var, og greit nok, sier Timo, og legger til at dette har betydning for mange ungdommer. En annen sak han trekker fram er at de har fått politikerne med på at alle offentlige videregående skoler i fylket skal bli Miljøfyrtårnsertifisert.
Motivasjonen bak
Men hvordan orker han å være så engasjert? – Jeg spør meg om det selv iblant. Noen ganger blir det kanskje litt mye, men noe i bakhodet sier meg at dette er bra, jeg kommer til å ha en fordel av det før eller senere, svarer Timo. Han ønsker ikke å være en som sitter passiv på sidelinja og lar andre bestemme hvordan livet hans skal bli. – Mange snakker om borgerplikten når de skal stemme, men jeg synes vi skal tenke litt på denne plikten også alle de dagene vi ikke skal gå til stemmeurnene, sier Timo. – Hvis jeg kan gi ungdommene her i Sigdal og Buskerud en stemme, så gjør jeg gjerne det, forteller han videre.
Nettopp muligheten til å være med å bestemme, er hans argument for hvorfor barn og unge bør engasjere seg. – Det finnes mange som har en mening om hvordan lokalsamfunnet vårt, eller verden for den saks skyld, skal se ut, og de bryr seg ikke nødvendigvis om hva du mener. Og hvis du ikke sier hva du mener, så kommer de heller aldri til å få vite det, sier Timo. Han mener det viktigste er å tørre å si hva man mener, enten det er til en kompis, eller i et forum som enten er partipolitisk eller nøytralt.
Framtida
Hva framtida vil bringe for den unge mannen, er vanskelig å spå. Han har sluttet å fokusere på hva han skal bli, og tenker heller på den nærmeste framtida. Foreløpig ligger det an til å begynne med studier i hovedstaden, og han håper å kunne reise utenlands en periode. – Det tror jeg alle kunne ha godt av før man bestemmer seg for å bosette seg et sted, sier Timo.
Han er ikke fremmed for at han en gang i framtida vil lande i Sigdal igjen. – Jeg har ikke blitt en bygutt. Jeg ser absolutt for meg at jeg kan flytte tilbake til Sigdal igjen, kanskje når jeg en gang skal stifte familie. Hjemme på Nerstad har vi skiløypene rett utenfor døra. Da jeg var liten kunne jeg sykle på skolen, leke med venner i nabolaget og bade i elva. Her det fint, og man har nærhet til det man trenger, avslutter Timo med et smil.
