Det er fredag. Lunsjtid. Den første snøen har akkurat begynt å dale rolig utenfor vinduet til Borgerstua i Eggedal. Mannen vi skal ta en prat med er på vei til hytta. Der er han stort sett annenhver helg, hele året.
Leiro har vært med på mye gjennom sitt mangeårige engasjement i næringslivet. Flere styreverv har han fortsatt. Også ett i Sigdal, for Sigdal utvikling. Med andre ord har han nok å henge fingrene i selv om han akkurat rundet 70.
Jeg får tiden til å gå. Når du verken strikker eller hekler så må du ha noe å gjøre.
Sigdal og sigdølingen
Vossingen, som er bosatt i Sarpsborg, forteller hvorfor han og kona valgte Sigdal som rekreasjonssted.
Vi trives veldig godt her oppe. Det er jo ingenting som er så flott som å passere Lauvlia og se Andersnatten speile seg i det blikkstille vannet. Sigdal er jo en fantastisk arena med tanke på synsinntrykk. Også er det jo dette med veien. Vi bruker i underkant av 3 timer hit.
Vi trives veldig godt her oppe.
Hvordan vil du beskrive sigdølingen?
Trauste og trege folk. Uten at dette nødvendigvis er noe negativt. Det er godt mulig sigdølingen er impulsiv, men da må han ha tenkt seg godt om først. I de senere årene har også sigdølingen rettet blikket utover i større grad. Dette vil jeg se enda mer av.
Lokal handel er viktig
Leiro har med tiden fått et nært forhold til flere lokale butikker og påpeker viktigheten av en velfungerende handelsstand i et mindre samfunn.
Vi gjør våre handler her. Og det mener jeg er viktig. Vi tar som regel ikke med oss noe fra Oslo-området, ikke en gang møbler. Jeg føler vi som hytteeiere har et ansvar for å støtte oppom lokalnæringen. Det må legges til rette for å handle lokalt.
I NorgesGruppen jobbet vi mye med å opprettholde nærbutikkene. Jeg var og er av den oppfatning at nærbutikken er særdeles viktig for bygder, som for eksempel Eggedal. Det er faktisk viktigere å ha en matbutikk i nærområdet enn skole. Foreldrene synes det er mer akseptabelt å sette elevene på et kvarters kjøring med buss enn å miste den lokale matbutikken.
Etterlyser service, samarbeid og et ungt blikk
Gjennom årenes løp har Leiro fått erfaringer med flere håndverkere og øvrig næringsliv i området. Ser han noen potensielle forbedringsområder?
Ikke alle er så ”serviceminded” som jeg skulle likt å se. Jeg tror de glemmer å investere i det lille ekstra når det er såpass gode tider som nå. Antageligvis er dette er fellesnevner for de fleste steder i landet, men likevel. En må lære seg til å være gode ambassadører for bygda. Det spiller inn på totale.
Samtidig har han lyst til å se større grad av samarbeid mellom bedriftene.
Nøkkelen er å se det totale bildet og spille hverandre gode.
Hele næringslivet er i utgangspunktet egoister, men nøkkelen er å se det totale bildet og spille hverandre gode. Ikke bare for næringslivet og kommunen innad i Sigdal, men også mot nabokommunene. Dette er helt essensielt hvis man har ambisjoner om å lokke til seg nye industrier.
Hva annet kan næringslivet gjøre for å møte fremtidens utfordringer?
I de senere år har jeg vært veldig opptatt med å slippe til de unge. Spesielt gjelder dette selskaper som ikke har beveget seg ut i det digitale. I fremtiden er det enormt viktig at man forstår og drar nytten av digitale plattformer. Det gjelder innenfor alle næringer.
Tenk bare hvor viktig dette er for å tiltrekke seg den beste arbeidskraften. Når de unge talenter skal søke jobb, hva er deres første møte med en bedrift? Jo, det er mest sannsynlig nettsiden. Hvis nettstedet er en dårlig utviklet løsning, ja, da forteller dette veldig mye om bedriften.
Inviter de unge hjem
Sigdal, som mange andre bygdekommuner, sliter med å øke folketallet. Hvilke perspektiver har Leiro på denne utviklingen?
Vi må være klar over det. Det er ingen automatikk i at ungdommen drar ut og studerer, for så å komme tilbake igjen. Kommune og næringsliv må huke tak i de unge på et tidlig stadium.
Han forklarer at halve svaret ligger i attraktive arbeidsplasser.
Dersom næringslivet i Sigdal skal oppleve utvikling mener jeg et av suksesskriteriene er å innhente ung kompetanse. Ved aktivt å søke kompetansen til studenter, vil det øke sannsynligheten for at de ser mot Sigdal etter endt utdanning. Se for deg at du studerer på NTNU og blir invitert til en bedrift i Sigdal for å få relevant erfaring. Påspandert reise og opphold. Du ville gjort hva som helst for å imponere – tilført bedriften mange nye tanker, og antageligvis vurdert et eventuelt jobbtilbud i etterkant.
Da kommer det ikke bare én, men en hel familie.
Og husk, da kommer det ikke bare én, men en hel familie. Da fylles bygda opp.
For å få til dette må det kartlegges. Hvor drar de unge for å studere? Hvem er de? Hvordan kan vi opprettholde kontakten med dem? Hvilke utdanninger er relevante for å få jobb her?
Den andre halvparten av svaret er attraktive boligmuligheter.
For å lokke de unge til bygda må det være attraktive boliger. Når du er i etableringsfasen er det ganske enkelt slik at noen plasser er aktuelle, og andre steder du absolutt ikke vil bo. Hvilke plasser oppfattes som attraktive? Dette må kartlegges og danne grunnlaget for hvor det bygges.
Alpin vekst
Hvilke tanker har Leiro om Sigdal sin fremtid?
I 2030 tror jeg Sigdal har tatt opp kampen med Krødsherad med tanke på det alpine. Da vil man kunne finne frem en fin kombinasjon av det stille høyfjellet med langrennsløyper og et fullverdig alpinanlegg. Dette kan bli Sigdal sitt store fortrinn.
Til nå har Sigdal vært dyktig på å tiltrekke seg den lille kjernen som vi ha langrennsløyper utenfor hytteveggen, stillhet og ro. Men jeg tror ikke dette kjennetegner den fremtidige generasjonen man skal satse på.
Jeg mener et alpinanlegg er helt avgjørende for å se den veksten som man håper på. Dette vil tiltrekke seg en gruppe mennesker som ønsker å bruke penger på restauranter og opplevelser. De eldre koser seg på hytta og handler på butikken. Det er ikke denne gruppen som vil drive frem en utvikling. Da må du få tak i de unge.
Jeg tror Sigdal har større muligheter enn for eksempel Geilo, Lillehammer og Beitostølen med tanke på å kombinere turisme med et produktivt næringsliv. Stedet ligger tross alt mye nærmere der folk bor. Dette ville jeg prøvd å utnytte.
”Kunstnerdalen” for 50 pluss
Mange forbinder nok Sigdal med ”Kunstnerdalen” – området der kunstnere som Theodor Kittelsen og Christian Skredsvig hentet mye av sin inspirasjon. Hvordan skal disse historiene brukes i fremtiden?
Det er jo ingen tvil at om at de besøkende på Lauvlia og Hagan har en relativt høy gjennomsnittsalder. Kan du få ungdommen til å besøke disse stedene? Heller tvilsomt.
Men det er jo noe grunnleggende interessant ved det. Det har jo noe med datidens kreativitet å gjøre. Kanskje det er denne kreativiteten det skal bygges videre på?
Kunstnerdalen er interessant for de som er 50 pluss. En forlengelse kan jo være å tilrettelegge for andre kunstformer. Hva med å etablere et atelier for nåtidens kunstnere?
Med andre ord ser Leiro verdien i å formidle Sigdal sin kunsthistorie, men tror ikke dette burde være den drivende identitetsskaperen i fremtiden.
Sigdal må være best på noe.
Jeg håper vi ser en utvikling der kommunen har satt noen føringer på hva Sigdal skal være best på. Det nytter ikke å være halvgode på alt. Et stikkord blir synergier. Hvis man blir best på noe, vil det skape synergier i og rundt disse miljøene. I tillegg til at det vil tiltrekke seg interesse utenfra. Og slik jeg forstår ordfører, rådmann og næringslivet forøvrig, så jobbes det med å sette slike føringer.
