Skjedd mye på 25 år
Gry Haugen begynte å jobbe ved Sigdalsheimen da hun var ferdig med sykepleierutdannelsen i 1992. Nå har hun jobbet ved heimen i 26 år, de siste årene som avdelingsleder. Hun kan fortelle om store endringer fra da hun begynte her, til hvordan det var i dag. – Tidligere kunne de gamle gjerne komme kjørende med bussen, med kofferten i hånda og flytte inn på Sigdalsheimen. De var glade for å slippe vedfyring og styr og stell hjemme. Noen kom til og med på ettermiddagsbussen for å ligge på sofaen her hvis det var meldt tordenvær om kvelden, mimrer Haugen.
I dag er realiteten en annen. – Folk lever lenger, og har gjerne hatt hjelp hjemme en stund når de får langtidsplass her. Mange er derfor sykere når de først kommer til Sigdalsheimen enn det beboerne var tidligere. Vi ser også flere sammensatte diagnoser, forteller Gry Haugen.
Større fagdekning
Særlig økningen i demenssykdom er påfallende. Derfor har de stort fokus på at samtlige av de ansatte, og ikke bare de i pleien, skal ha en forståelse for hvordan man helst møter en beboer med demenssykdom. Det kan for eksempel dreie seg om beboere som vil reise hjem, eller som beskylder noen for å ha stjålet noe fra dem. Dette, sammen med flere tilfeller av annen alvorlig sykdom, har ført til at det er økt fokus på fagdekning.
– Der det tidligere kanskje bare var én sykepleier på bakvakt om nettene, ser vi nå gjerne behov for å ha flere sykepleiere på jobb også om natten, sier Haugen. Som en konsekvens av samhandlingsreformen i helsevesenet har også Sigdalsheimen plasser for kommunal øyeblikkelig hjelp. Disse plassene kan avlaste sykehusene i de tilfellene der diagnosen og behandlingsopplegget er bestemt. – Det er ingen tvil om at dette ofte er bedre for både pasientene og de pårørende som slipper å reise langt av gårde, selv om det stiller større krav til oss både når det gjelder ressurser og kompetanse, fortsetter Haugen.
Hun mener også at de pårørende søker mer kunnskap og forventer mer enn hva tilfellet var for et par tiår siden. – Samfunnet har endret seg. Jeg synes det er veldig bra at folk er interessert og forventer mer av oss. Vi må innfri både mellommenneskelig og faglig. Den som ikke liker utfordringer kan ikke jobbe her, innrømmer Haugen.
Godt arbeidsmiljø
Hun opplever at de har et godt arbeidsmiljø, noe som igjen fører til at folk gjør en god jobb. – Vi har veldig mange flinke folk her som er dedikerte og har et stort brukerfokus i jobben sin, sier hun. Det er rundt 140 personer som jobber ved Sigdalsheimen, med fast ansatte og vikarer. Allikevel er avdelingslederen klar på at miljøet er ikke større enn at hun kunne holdt en liten festtale for dem alle sammen.
– Det skinner vel gjennom at vi har det bra på jobb, ler Karin Hunstad. Hun er en av mange ansatte som har vært ved Sigdalsheimen i en årrekke. Britt Øverby istemmer. – Jeg er jo egentlig pensjonert, men er tilbake som vikar, forteller hun.
Respekt, omsorg og trygghet
Gry Haugen forteller at i bunnen av alle tjenestene de tilbyr, må det ligge respekt, omsorg og trygghet. – Folk som bor her skal få leve det livet de ønsker, så langt det lar seg gjøre. Sigdalsheimen skal være et trygt sted der man møtes av omsorgsfulle og profesjonelle mennesker som kan jobben sin, sier hun. Haugen forteller videre at hun opp gjennom årene har gått mange runder med seg selv rundt hva som gjør livet godt. – Selvfølgelig har vi noe å gå på her, men et av målene våre er at beboerne skal ha reelle valg i livet sitt, enten det gjelder når de står opp, maten de spiser eller besøkene de får, sier Haugen.
Allikevel forekommer det selvfølgelig tilfeller der de har fått tilbakemeldinger fra beboere og pårørende som ikke har vært så gode. – Kanskje er det disse vi skal takke mest for, sier avdelingslederen ydmykt.
For de som er i sin siste fase i livet, kan den nye lindrende avdelingen være et godt sted å bo. Haugen forteller at flere av de ansatte har tatt videreutdanning i palliasjon og kreftomsorg, og at de får gode tilbakemeldinger på de tjenestene som blir gitt her.
- Her har jeg det bra
En av beboerne på Sigdalsheimen er Else Fossen fra Prestfoss. Hun har bodd på heimen siden september i fjor. Else forteller at hun er glad for at hun får den hjelpen hun trenger, og at hun føler en trygghet ved å ha noen rundt seg til alle døgnets tider. – Her har jeg det bra. Det er god, hjemmelaget mat og snille folk her, sier Else. Hun synes også det er fint å ha noen å snakke med, og mellom henne og Gry Haugen går praten videre om at det skal bli godt når våren kommer for fullt og man kan trekke mer ut.
Gavepenger
Else Fossen er en av de som bor i den nyeste fløyen på Sigdalsheimen. Her er rommene og fellesarealene innredet med topp moderne møbler og utstyr. – Sigdalsheimen er så heldig at vi har mottatt pengegaver som gjør at vi kan unne oss utstyr av høy kvalitet, forteller Gry Haugen. Hun forteller at de er veldig takknemlig for gavene de får.
Skulle alle innkjøp vært gjort med budsjettpenger, ville de ikke kunnet ta seg råd til litt luksus. Gavepengene skal gå til ting som kan skape trivsel for beboerne. I fjor ble det kjøpt inn en sykkel med passasjervogn som kan brukes for å ta beboerne med ut på tur i nærområdet. Også et stort badekar med bobler og andre funksjoner, som blant annet brukes til smertelindring, er kjøpt inn med gavepenger.
Lønn til trivselsassistenter kommer fra renter fra en stor pengegave som Sigdalsheimen har fått. Gry Haugen skulle ønske det var bedre rente, så de kunne ha enda flere ungdommer til å skape trivsel blant beboerne. Nå har de trivselsassistent i helgene og daglig i sju uker om sommeren. Pågangen av søkere til disse stillingene er stor. – Jeg skulle gjerne ansatt alle de som søker, sier Gry Haugen. Hun forteller at intervjuene med disse ungdommene er en ren luksus, og at det ikke er tvil om at det finnes mye flott ungdom i Sigdal. En trivselsassistent som ikke krever lønn, er hunden Anton. Han er gjerne med matmor Gry Haugen på jobb, og er et trivelig innslag i hverdagen til mange av beboerne
Gratis bolig for sommervikarer
Inspirert av naboene i Modum kommune, prøvde Sigdal seg i fjor på noe nytt, nemlig gratis bolig for studenter og turnuskandidater som ville jobbe i kommunen i sommerferien. Dette ga uttelling i fjor, og skal gjentas i sommer. Gry Haugen regner med at fem personer kommer til å benytte seg av dette tilbudet og forteller at det fungerer kjempefint. Hun tror at mange av studentene synes det er fint å jobbe på bygda fordi man må ta mye ansvar selv. – Her kan man komme borti veldig mye forskjellig, og det blir ikke like spesialisert som på større steder, utdyper Haugen.
Skikkelig hjemmelaget mat
Med samfunnets overhengende krav om effektivitet i så vel kostnader som tidsbruk, er det ingen selvfølge at det er skikkelig hjemmelaget mat som triller ut av storkjøkkenet på et sted som Sigdalsheimen. Men det gjør det altså her. Noe annet som ofte triller på dette kjøkkenet, er latteren. Gjengen på seks personer, ledet av kjøkkensjef Bente Solberg Vinnord, er enige om at på denne arbeidsplassen kan man ikke ta seg selv for høytidelig. Her er takhøyden stor, og lærling Anna Midtskogen mener humoren er viktig. – Det er artig å jobbe her. Dagene går fort, sier hun. De andre sier seg enig. Hanen i kurven på kjøkkenet, Stian Strandbråten, forteller også at folk kan bestille møtemat, påsmurt mat, kringler og bløtkaker, for å nevne noe. Den store kantina kan også leies til møter og feiringer.
Beboerne på Sigdalsheimen får egen kake når de har bursdag, og over kjøkkenbenken kan man se små lapper med hva de enkelte liker spesielt godt, eller andre små tilpasninger som kan gjøres for at maten skal falle i smak. Det er tydelig at kjøkkengjengen har et inderlig ønske om at alle de eldre skal få tilbud om noe som kan friste akkurat dem, uansett livssituasjon.
Bente Solberg Vinnord mener at fersk suppe er den mest populære maten de lager. På en vanlig dag lages det middag til 70, og tre dager i uka er tallet rundt 90. Da leveres det også ut til hjemmeboende.
Gry Haugen fullroser kjøkkengjengen. – De er så flinke til å lage fristende mat, og bryr seg virkelig om brukerne, ikke bare om de spiser godt, men også om de har det bra ellers, avslutter en stolt avdelingsleder.
