På området er det bra med tumleplass for elevene.
Eggedal Mølle
Museumsområdet ligger bare et steinkast fra skolen, og er en fin utflukt til fots. For 2. klasse er dette årets skoletur, mens avgangselevene nylig har vært til Knattholmen utenfor Sandefjord på leirskole.
Selv om det er gåavstand mellom skolen og Eggedal Mølle, er det fint for 2. klassingene å ha med seg fadderne. Fadderne er 7. klassinger som snart skal takke for seg på barneskolen og begynne en ny æra, på ungdomsskolen.
Størrelsen på klassene varierer i bygda. For disse to kullene i Eggedal er antallet henholdsvis 7 og 18. Det betyr at 2. klassingene har minst to faddere hver. Under besøket på Eggedal Mølle er elevene delt i to grupper. Den ene gruppa får prøve seg på gamle dagers skolehverdag med pennesplitter og blekkhus, mens den andre gruppa får se både vanndrevet oppgangssag og maling av korn.
Møllas Venner holder historien levende.
Korn og mais
Eggedal Mølle var i drift fra 1912-1965 og er fortsatt i full sving sommerstid, takket være en lojal venneforening som jobber på dugnad. Mjølskya står og det durer jevnt når en av de frivillige i Eggedal Mølles venneforening setter i gang maskineriet på den gamle, vanndrevne mølla. Han forklarer hvordan kornet ble malt, og hvordan alle deler av avlingen ble utnyttet. Det harde skallet på kornet ble ikke kastet, men ble blandet med vann og brukt til vomfyll til kuene.
- Det ble gjerne kalt sørpe eller duppe, forteller han.
Mye spennende å se på hos Eggedal Mølle.
Til elevenes store forbauselse ble til og med mais malt på mølla i Eggedal. Det var da ingen som dyrket mais i Eggedal? Neida, maisen ble dyrket langt borte, i Amerika, og fraktet med båt, tog og til slutt hest og kjerre opp til Eggedal. Her brukte bøndene maisen til både grise- og hønefôr.
For noen av barna er dette antakelig lokalhistorie så lokal som den kan bli. Kanskje var det en av deres forfedre som jobbet her, som leverte kornet sitt til maling hos mølleren, som ga maismjøl til grisen for at flesket skulle bli fristende, eller håpet at høna skulle legge egg med gulere plomme. Historien er nær og bokstavelig talt til å ta og føle på under skolens besøk hos Eggedal Mølle.
Oppe i tredje etasje rister og buldrer det i gulvet. Opp hit kom de tunge mjølsekkene med kjetting, via ei luke i gulvet. Sekkene skulle veies. Barna ligger på magen og kikker. Kommer det noe opp snart tro?
Kommer det noe opp her snart tro?
Maisen ble dyrket i Amerika, og fraktet med båt, tog og til slutt hest og kjerre opp til Eggedal.
En spesiell skoledag
På området rundt Eggedal Mølle er det flere bygninger. Den gamle skolestua kommer opprinnelig fra Greenskogen og er fra 1862. Både interiør og pedagogisk opplegg er nok ganske annerledes enn det en skoleelev anno 2018 er kjent med.
– Vi fikk prøve litt norsk og matte, forteller 7. klassingen Karen. Hun holder armen godt rundt fadderbarnet Tilde.
For barna fra Eggedal skole ble det en annerledes skoledag, der de kanskje ble litt bedre kjent med den nære historien.
For noen av barna er dette antakelig lokalhistorie så lokal som den kan bli.
Denne saken er hentet fra det første iSigdal-magasinet, som du kan se i sin helhet her.
