Hjemme i Runningen

En kald januardag i 1964 kjørte en bil i hui og hast over stålisen på Soneren, på vei mot Kongsberg sykehus. I bilen satt en fødende kvinne fra Sigdal, og pjokken som ville ut og hilse på verden, heter Per Arne Lislien.

Bakgrunn fra Sigdal

Vi møter Per Arne hjemme på gården Runningen. Runningen er navnet som gården har fått på folkemunne, og kommer av ordet rydning. Det korrekte navnet er Ulberg nordre, og gården ligger – som navnet tilsier – på Ulbergsida.

Det er mai måned, men denne dagen er ikledd julis mundur, med strålende sol og behagelige 20 grader i skyggen. Den friske brisen, som lager hvite bølgetopper på Soneren, tar forhåpentligvis med seg den siste kalde luften som vinteren har glemt igjen. Det er behagelig å sitte ute på trammen på gården hvor Per Arne bor, og skue utover bygda.

4094

– Runningen var min mors hjemsted, og her bodde besteforeldrene mine da jeg var liten, forteller Per Arne. Han bodde selv her en kort tid som baby, før de flyttet til Lyngdal, hvor faren var fra. Som voksen ble det mange år i Vestfoldbyene, før han flyttet til Sigdal igjen i desember 2015.

– Det tok meg over 50 år å innse det, men for meg er dette hjemme, sier Per Arne.

Nå har han flyttet hjem til et tun som består av et hovedhus, stabbur, et gammelt bryggerhus og en låve. I hagen har de epler, bringebær og rips.

Gleder seg til vanlig middag og sofa i stua

Huset som Per Arne og samboeren Ellen Anne bor i er et gammelt tømmerhus. Nå pusses det opp, og det skal også bygges på, og underveis i arbeidet avsløres flere generasjoners preg på tømmerveggene på kjøkkenet. Fire-fem lag med maling i ulike sjatteringer har blitt dekket over, og nytt, lokalprodusert kjøkken monteres, for å nevne noe.

Per Arne legger ikke skjul på at han gleder seg til de er ferdige, og endelig kan bruke noe annet enn grillen til å lage middagsmat, og kunne kjenne på følelsen av å sitte i en sofa igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Travle dager

Ikke at det er så mye tid til sofasitting, for jobben som prosjektleder i Sigdal Utvikling tar sin del av døgnets tilmålte timer. Prosjektet er fireårig, og Per Arne startet i januar 2017.

Prosjektet har blitt realisert takket være kompensasjonsmidler for bortfall av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det er Sigdal Industriforening som styrer over disse midlene, som skal brukes til samfunnsnyttige tiltak for næringslivet i distriktet.  

Sigdal Utvikling har utviklet seg til å bli et samfunnsprosjekt som skal skape et bærekraftig næringsliv, attraktive arbeidsplasser, et attraktivt bosted og sørge for at Sigdal fortsetter å være et trygt og flott sted for kommende generasjoner.

4091

– I starten har vi jobbet mest med å skaffe fotfeste og se på veien videre. Det er viktig at vi utvikler Sigdal sammen, og ikke hver for oss. Jeg synes vi har hatt noen veldig fine prosesser i Eggedal i forbindelse med sentrumsutviklingen der og fått en bred forankring, sier Per Arne.

Han forteller videre at en del av jobben hans er å være fødselshjelper for nye bedrifter, og samarbeid med kommunen for å få flere innbyggere. Samarbeid mellom skole og næringsliv, og mellom ungdomsskolen og videregående skole er også viktig.

Den hjemkomne sigdølingen beskriver seg selv som entusiastisk, snill og ambisiøs. 

– Vi må tørre å sette oss høyere mål enn det vi egentlig tror vi kan få til, sier han.

– Man kan fort ende opp med å jobbe litt med alt mulig, forteller Per Arne. Men kanskje er det nettopp det som skal til for å få flere baller til å rulle samtidig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ti år i eliteserien som håndballspiller

Et annet sted ballen virkelig ruller for tiden, er i Sigdalshallen. Her er Per Arne trener for Nedre Sigdals gutter 12 år. – Det er veldig gøy. Vi har et utrolig bra miljø på laget og en god foreldregjeng, forteller Per Arne. Nå er det hele 19 spillere på laget, spillere fra både Nedre Eggedal, Prestfoss, Nerstad, Krødsherad, Simostranda og Haugfoss.

– Vi kommer til å ha to lag i serie neste år, kanskje til og med tre hvis vi får med noen av 11-åringene, forteller Per Arne. Trenerteamet består av intet mindre enn fem stk, og da laget nylig var på turnering på Elverum, var det over 50 personer på tur, med både spillere, foreldre og trenere. 

– Fantastisk å se sånt engasjement, sier Per Arne.
4092

Men hvordan har det seg at han er håndballtrener? – Jeg har holdt på med håndball i mange år, både som spiller, trener og sportssjef, sier Per Arne. Han har til og med spilt noen kamper med flagget på brystet i sine yngre dager.

– Jeg husker jeg var her hos besteforeldrene mine i Runningen da formannen i Bergkameratene ringte hit og sa at jeg var tatt ut til rekruttsamling, mimrer den tidligere høyrekanten.

Per Arne spilte ti sesonger i eliteserien, hovedsakelig på Sandefjordlaget Runar. Også en av hans to sønner har spilt håndball i Falk Horten i mange år, og i denne klubben har Per Arne både jobbet med rekruttlaget og som sportssjef. – Vi klarte å få klubben tilbake til elitenivå, og det var moro å være med på, forteller Per Arne.

I dag er han fortsatt glad i å se en god håndballkamp eller to, og gleder seg blant annet til å se Champions Leagues Final4 i Tyskland om en drøy uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man må legge på litt køl

Om det utøves militær presisjon på treningene i Sigdalshallen, vet vi ikke, men med Per Arnes bakgrunn fra Luftforsvarets Krigsskole, kan det jo tenkes at potensialet er til stede. – Jeg underviste i fagfeltet logistikk ved Krigsskolen, forteller han.

Siden har han jobbet med industrien i Horten og Kongsberg. Dette førte med seg en del reising utenlands, og han ble svært begeistret for samhandlingen mellom fjell/reiseliv og næringsliv i Sveits.

– Vi har veldig mye flinke folk og spennende bedrifter her i Sigdal

- men det er behov for noen som kan samle troppene og se totalbildet, sier Per Arne. Jobben som prosjektleder i Sigdal Utvikling krever sitt og arbeidsbelastningen er stor. – Man må legge på litt køl, og jeg har ikke fritidsproblemer, sier Per Arne med glimt i øyet.

Grunnlovsdagen vil han blant annet tilbringe i Lyngdal, hvor han har blitt spurt om å holde 17. mai-talen for dagen. – Det er moro å bli spurt, og jeg ser det som en borgerplikt å takke ja til dette, avslutter Per Arne.