Familie på fire
Vi møter Geir-Roger hjemme på gården Mellom Flågan. Gården ligger rett nord for Sandsbråten, med utsikt over den vinterkalde fjorden Soneren. Geir-Roger er en blid fyr og samboer med minst like blide Siri Solberg. Sammen har de barna Tuva på to og et halvt år, og Emil på snart tre måneder. Siri er for tiden hjemme i permisjon med minstemann, og Tuva har påskefri fra barnehagen. Hele familien på fire, og hunden Tassen, tar oss imot.
Geir-Roger og Siri har ganske nylig totalrenovert det gamle hovedhuset på gården, som nå fremstår nærmest som nytt. Noen ørsmå skjevheter i listene og noen sjarmerende gamle tømmervegger er det eneste som røper at det ligger mer historie i dette huset enn ved første øyekast. Geir-Roger og Siri er handy folk som ikke er redde for å ta i et tak. De rev selv ned alt det gamle før et lokalt snekkerfirma gjorde gjenoppbyggingsarbeidet. Resultatet er et solid hus med alle moderne fasiliteter og et godt og trivelig hjem for familien.
Utdannet agronom
Geir-Roger er oppvokst på Mellom Flågan og begynte å forpakte gården allerede da han var 18 år. For tre år siden, i 2015, overtok han gården på papiret. Geir-Roger er den yngste i søskenflokken, men den eneste som var interessert i gårdsdrift – derfor var det naturlig at det ble han. Med treårig agronomutdanning fra landbruksskolen i Åmot, og mange års jobberfaring på en gård lenger sør i bygda, ligger alt til rette for at Geir-Roger skal kunne få skikkelig sving på sakene hjemme på gården.
Flere år i anleggsbransjen har det også blitt på Geir-Roger. Han kombinerer i dag en fast stilling i Isachsen Entreprenør med gårdsdrifta, som per nå består av kornproduksjon og skog. I tillegg har han sitt eget firma, som blant annet tar på seg brøyting og graving.
Dagene er stort sett fylt opp for den blide bonden på Mellom-Flågan. Men han prøver også å prioritere mer tid sammen med familien, selv om vinterens voldsomme snømengder har ført til at jobben stadig kaller. – Siri kaller seg selv for brøyteenka, for i vinter har jeg vært mye ute på brøyting, forteller Geir-Roger. Det er ikke til å stikke under en stol at det blir mye tid ute på jobb for Geir-Roger. Når det er brøyting, går turen like inn til Bærum, hvor han har en traktor stående. I vinter har han også måttet ha med seg ekstra mannskap innover på grunn av de store og stadige snøfallene.
Ønsker ammedyr
Mellom brøyting, bleieskift og graving har Geir-Roger kommet fram til at han ønsker mer liv og røre hjemme på gården igjen. Det er mange år siden det var dyr på gården, med unntak av noen sauer han hadde mens han gikk på ungdomsskolen. – Men det ble ikke så mye ut av de sauene, ler Geir-Roger. Det må nok større satsing til, skal det kaste noe av seg.
Nå har han begynt å sette opp et stolpehus i skogkanten ovenfor gården. Dette hadde han egentlig tenkt å bruke til redskap, men det kan like gjerne tilpasses slik at dyr kan gå der. Kanskje allerede denne sommeren, eller neste år, håper han å ha noen kuer der. – Jeg har lyst til å leve av gården på sikt, men skal man klare seg som heltidsbonde må man drive veldig stort, sier Geir-Roger. Han ser derfor for seg å fortsette med å kombinere arbeidet på gården med annen jobbing, og mener at man må begynne litt i det små og la utviklingen skje over tid. Om det blir en heltidsjobb vil tiden vise.
Samboeren Siri, som er sykepleier i Sigdal kommune, støtter Geir-Roger, selv om hun lattermildt innrømmer at hun ikke helt ser for seg at hun skal stelle så mye med dyra selv. For henne passer det imidlertid veldig godt å ha en mann som jobber hjemme på gården når turnuskabalen hennes skal gå opp. – Å ha dyr på gården, og å kunne leve av det, er jo drømmen hans, sier Siri. Anleggsjobbinga til Geir-Roger kan være vanskelig å få til å fungere nå som de har barn og hun skal jobbe turnus. – Da blir man veldig avhengig av å ha besteforeldre som stiller opp, fortsetter Siri. Hun ønsker derfor kuene velkommen til gards.
Å ha dyr på gården, og å kunne leve av det, er jo drømmen hans
Liker å skru og fikle
Geir-Roger har alltid vært interessert i ting som durer, og som kan mekkes på. – Jeg liker å skru og fikle på med ting ute i verkstedet, sier han. Lenge drev han også bilcross, men nå som han har blitt tobarnsfar, tar dette for mye tid. – Men jeg er fortsatt medlem av motorklubben, forteller han.
Odelsjenta Tuva småprater og holder på i bakgrunnen. Hun driver med både tegnesaker, perling og puslespill, og synes nok all denne voksenpratinga er litt kjedelig. Selv om hun har mye å gjøre innendørs, er det tydelig at hun også er ei skikkelig utejente. Tuva finner raskt fram verksteddressen når det blir snakk om å gå ut. Og det er forståelig at hun vil ut, for i verkstedet på gårdstunet står hennes helt egen Gråtass-traktor, skinnende blank og fiksa av pappa selv. – Den satte jeg i stand når jeg hadde pappapermisjon med Tuva, forteller Geir-Roger. Ennå er hun alt for liten til å kjøre traktor selv, men hun er gjerne med pappa når han kjører en av sine doninger.
Håper at barna skal bli interesserte
Geir-Roger håper at barna skal få interesse for gårdsdrifta og tar gjerne med eldstejenta ut for å jobbe litt. De er også stadig borte i fjøset hos naboen. Om det skal bli dyr på gården er det jo fint om barna er vant til det. Emil på tre måneder er naturlig nok mer innendørs med mamma foreløpig, men det er nok ikke lenge før også han får bli med ut og jobbe litt. – Jeg håper jo at en av dem vil ha lyst til å overta gården når den tida kommer, sier Geir-Roger.
Både Siri og Geir-Roger syntes det var fint å vokse opp i Sigdal, med god plass rundt seg, men de ser også at årskullene i bygda er små. De ønsker derfor en eventuell skolesammenslåing velkommen, om det blir nødvendig på sikt. – Det er lett å havne utenfor hvis klassen blir for liten, sier Siri.
Tror ikke livet som bonde blir ensomt
Geir-Roger er en sosial fyr som ikke er redd for at livet som bonde skal være ensomt. Han har flere naboer og andre bekjente som også driver som bønder, og forteller at det stadig arrangeres noe for bøndene i bygda. – For et par uker siden var vi på bondepub, og det var veldig moro, sier han. Han synes miljøet bøndene imellom er godt og gir mye. – Men er man ikke en sosial type i utgangspunktet, så kan nok livet som bonde bli ensomt, skyter Siri inn, og Geir-Roger sier seg enig.
Jeg brenner for det norske landbruket og for at vi skal ha norsk mat på bordet
Brenner for norskprodusert mat
- Jeg brenner for det norske landbruket og for at vi skal ha norsk mat på bordet, sier Geir-Roger. Han er skeptisk til at vi skal importere for mye av maten vi spiser, og er redd for at det tar knekken på den norske bonden. Han har tidligere vært leder i Sigdal og Eggedal Bondelag, og har fortsatt en plass i styret der. – Jeg synes også det er viktig at vi holder på tradisjonene, avslutter den høyreiste bonden på Mellom Flågan. Om litt bærer det til påskefjellet for hele familien, før hverdagen setter inn igjen.
