Det var litt tilfeldig at det var brønnboring han skulle drive med, 26-åringen fra Eggedal. – Egentlig var planen å kjøre lastebil for faren min, som driver Kaugerud Transport, forteller Mats, som har gått bygg og anleggslinja på videregående.
– Jeg hadde lærlingtid hos Per Enger og etter det kjørte jeg lastebil for faren min bare noen måneder før jeg fikk muligheten til å begynne med brønnboring, forteller Mats.
Eget firma
Han har ikke angret på avgjørelsen om å skifte litt retning på karrieren sin, og eier i dag firmaet Kaugerud Brønnboring sammen med faren sin. I den daglige driften er det Mats selv og én ansatt, Tomas Berkmanas, som holder hjulene i gang.
Mats trives veldig godt med eget firma, selv om dagene kan bli lange. – Å ha lange dager på jobb går helt fint når man liker det man holder på med, sier Mats. Ofte er det heller ikke forskjell på ukedager og helg, eller om klokka viser dag eller kveld.
– Når telefonen ringer, så må jeg ta den, selv om det er søndag kveld. Tar du ikke telefonen, så har du plutselig ingenting å gjøre, sier den unge brønnboreren.
Mats Kaugerud og kollega Tomas Berkmanas.
Har det ikke travelt med å vokse
Med seg i bakhodet har han alltid bestefarens kloke ord om at det som går rett til værs, også vil falle rett ned. Han er derfor opptatt av at firmaet skal få vokse sakte, men sikkert, og bygges stein for stein. – Vi bytter ut noe utstyr jevnt og trutt, og har alltid et mål om å vokse videre, men det må komme med tida, sier den sindige eggedølingen på sitt rolige vis.
Dagene hos Kaugerud Brønnboring er varierte, og det er nettopp det som Mats liker så godt. – Ofte har jeg ikke så tettpakka program når arbeidsdagen begynner, for det kan alltid skje noe uforutsett i løpet av dagen, forteller Mats.
Daglig leder-rollen er langt fra noen rein kontorjobb hos Kaugerud Brønnboring.
På en del av arbeidet med brønnboringen må de være to, så både Mats og Tomas må stadig trå til begge to. Det er langt fra bare administrering og kundemøter på en daglig leder i denne bransjen.
- Jeg må alltid sørge for å planlegge dagen til Tomas sånn at han har å gjøre, ellers er jeg en del på befaringer, boring eller montering av pumper, sier han. På slutten av dagen blir det pakking av utstyr og forberedelser til en ny dag.
- Det går sikkert bra
Mats har drevet med brønnboring siden han var 20 år gammel, og læringskurven har til tider vært bratt. Særlig nye utfordringer som gjennomboring under veier har gitt noe hodebry underveis, men den som intet våger, intet vinner.
- Jeg har lett for å si «det går sikkert bra» når jeg blir spurt om noe.
- Det hender det blir noe plunder underveis, men det er jo når man plundrer litt at man blir god. Jeg lander stort sett på beina, humrer Mats.
Viktig med fornøyde kunder på sikt
Han liker godt kontakten han får med kundene underveis. – Selv om de fleste kundene bare skal ha boret én brønn, er det viktig å ha fornøyde kunder på sikt, sier Mats. Jungeltelegrafen går fort, selv om kundene er spredt fra øverst i Dagali til Sande i Vestfold. Han skryter også av forholdet han har til lokale entreprenører og rørleggere. – Det er viktig å knytte gode kontakter, sier brønnboreren.
Til vanns og til lands og i lufta med
Mats setter pris på muligheten han har til å legge opp dagene litt fritt, så lenge jobben blir gjort. Har han en fridag, så tilbringes den gjerne hjemme på gården Øvre Bergerud sammen med samboeren Therese, eller oppe i skyene. Mats og to kamerater har nemlig tatt fly-sertifikat og kjøpt seg et mikrofly som de har på et jorde i Eggedal. Det må vel sies at hobbyen er ganske spektakulær.
– Vi tok sertifikat i løpet av vinteren og forsommeren i fjor, så i fjor sommer ble det mange timer i lufta, forteller Mats. Turene går gjerne nedover til Tønsberg, der søsteren bor, med landing på Jarlsberg. Ellers flyr de oppover mot Hallingdal eller Numedal, der samboeren er fra. – Therese er gjerne med i flyet. Mange er nok litt skeptiske, men de som spør får stort sett bli med, sier Mats.
– Men det skal nok mye til om moder’n blir med, sier Mats med smil.
Han har full forståelse for at en tur i mikrofly ikke er for alle.
Men er ikke dette litt skummelt? – Nei, vi legger ikke ut på tur hvis været er dårlig, og er forsiktige. Vingespennet er 10 meter, men selve flykroppen er liten, med plass til bare to personer, forteller hobbypiloten. Det skal derfor ikke mye ruskevær til før man kjenner det i det lille flyet. – Vi flyr når været er pent, og da kan man få mange flotte opplevelser oppe i lufta, sier Mats.
Nødlanding på vei hjem fra Trondheim
Selv om man tar værforbehold, så kan utforutsette ting skje med selve flyet. Mats forteller om en litt uggen opplevelse i fjor da de skulle hjem fra Trondheim. – Vi fikk vannlekkasje på flyet mens vi var i lufta, og så at temperaturen stadig steg. Da ble det en kontrollert nødlanding på Bøverbu, forteller Mats.
Til tross for at dette høres svært så dramatisk ut, forsikrer han at det ikke var noen reell fare, og at de hadde full oversikt over situasjonen.
– Men det var ikke noen god følelse, legger han til.
Framtida
Selv om han selv mener at andre kanskje vil beskrive ham som litt treg, så bærer ikke oppdragsmengdene på jobb eller fritidsaktivitetene preg av det. Mats drev også med skyting tidligere, men tiden strekker ikke lenger til. – Nei, det blir mye jobb, forteller han. – Jeg ser for meg å fortsette med brønnboringen. Vi har hatt mye å gjøre, og gjort det bra hittil, avslutter Mats med et smil.
Og om en jevn flydur skulle få deg til å løfte blikket opp mot himmelen blå i sommer, og du ser en bitteliten flykropp høyt der oppe, så kanskje det er Mats som har fått med seg moder’n opp i flyet allikevel.
