Drømmevinter
Geir Lyder Åsland er leder i Eggedal Turlag og en av de som er ute og kjører for at vi andre skal komme til dekket bord. Det er mye jobb, men han oppsummerer denne vinteren som helt fantastisk. – Dette er vel det nærmeste vi kommer en drømmevinter, med mye snø og gode forhold, sier Geir Lyder. Han har fortsatt forrige vinter friskt i minne, med sein påske og lite snø da Holmvassløpet skulle gå av stabelen. Men løypegjengen var ikke rådville av den grunn, og klarte å skrape sammen nok snø til at det var skiløyper hele påska også i fjor. Årets vinter har vært av det enklere slaget, rent snømessig, og påsken 2018 vil nok omtales i historiebøkene som fenomenal.
Mange timer med kjøring
Hvor mange timer som er brukt på løypekjøring denne vinteren, har ikke Geir Lyder oversikt over på stående fot, men det er ikke få. Han kan fortelle at løypebudsjettet er på rundt tre millioner kroner, og vil gjerne fremheve bidragsyterne som gjør det mulig å levere skiløyper av topp kvalitet. Blant annet har Sigdal kommune bevilget 600.000 kr per år i en treårsperiode. Dette er veldig positivt, synes lederen av Eggedal Turlag. – Brukerne og hytteeierne som betaler den frivillige løypeavgiften er den største bidragsyteren, med nær to millioner innbetalt. Dette er helt avgjørende for at det fortsatt skal tilbys suverene løyper, forteller Geir Lyder videre. Jo mer penger de får inn, jo mer løyper kan de kjøre. Han fremhever også grunneierne og næringslivet i området, og forteller at veldig mye dugnad ligger til grunn fra grunneiernes side.
Eggedal Turlag ble startet i 2012. De jobber med å skaffe inntekter og legge til rette for løyper i fjellet, sommer som vinter. Turlaget i seg selv er basert på dugnad, men leier inn Sigdal og Eggedal Turistservice til den daglige administrasjonen. Selve løypekjøringen er satt bort til Eggedalsfjellet AS. Denne bedriften disponerer fire løypemaskiner som brukes i området rundt Haglebu, Tempelseter og Djupsjøen. I vinter har åtte mann sørget for at i alt 26 mil med maskinkjørte løyper har blitt vedlikeholdt på denne siden. I Vestfjella kjøres det med scooter. Her har fire mann vært i sving i de åtte milene med løyper som er tilgjengelig i det området.
Aktive på facebook
Facebooksiden til Eggedal Turlag brukes mye, og de opplever dette som et bra medium for å ha kontakt med brukerne. – Her får vi tilbakemeldinger, både positivt og negativt. Vi bruker også siden til å gi folk informasjon. Om noe ryker på en av maskinene, så er folk er mer forståelsesfulle når de veit grunnen til at løypene ikke er kjørt, sier Geir Lyder. Informasjonsutveksling mellom maskinkuskene og skiløperne er viktig for at alle skal bli fornøyde.
Maskinene har gått jevnt i vinter. Nytt av året er et samarbeid med Norefjell om kjøring av løyper i området mellom Høgevarde og Tempelseter. Løypekjørerne fra Norefjell har kjørt mot Tempelseter to dager i uka, og kjørerne fra Eggedal har sørget for kjøring i helger og helligdager. – Dette samarbeidet er en fin start, og jeg håper vi kan få til mer. Det er ressursbesparende for begge parter, sier Geir Lyder. Han tror også området som en helhet blir sterkere av samarbeid på tvers av kommunegrensene.
Soloppgang og folketomme vidder
En av de som kjører løypemaskin på fjellet, er Knut Bjertnes. Han kan fortelle at de er to mann per maskin, og bytter på kjøringen annenhver uke. Det kan bli lange dager i fjellet. 12-14 timer med kjøring i ett strekk er ikke uvanlig når hele løypenettet skal gjennomgås på fredagene. – Det kan være ganske slitsomt å kjøre så lenge, men vi er glade i fjellet alle som driver med dette, sier han videre.
Det er litt av noen skuer de får oppe i snaufjellet. Kjøringen begynner i mørket, og etter hvert kommer soloppgangen over de folketomme viddene og fjelltoppene. – Det er utrolig fint, forteller Knut. Han synes ikke kjøringen blir ensom, men ser heller på det som en avkobling fra en ellers stressende hverdag. Selskap har han i radioen, og telefonen er alltid med dersom noe skulle oppstå.
Positive tilbakemeldinger
– Dette er en fin jobb å ha, selv om arbeidstidene kan være litt ugunstige. Vi skal jo helst være ferdig når folk kommer ut i løypene, så vi begynner mellom klokka fire og fem på morgenen. I helgene rekker vi ikke å kjøre alt, så da gir vi oss ofte rundt klokka elleve, forteller Knut.
– Det beste for oss som kjører løyper er når vi ser at løypene er helt nedslitte når vi skal kjøre om morgenen, for da veit vi at løypene er godt brukt, ler Knut. Han oppfatter folk flest som veldig positive til jobben de gjør.
Påska var jo helt fortryllende, med sol på dagen og kulde om natta.
Gode tilbakemeldinger fra de som bruker skiløypene er motiverende når dagene i løypemaskinen blir lange. Det bekrefter en av de andre kjørerne, Vemund Frøvold. I vinter har han stadig vært å finne i området fra Markeli til krysset ved Fiskeløysingen, og nordover mot Haglebu. Han oppsummerer vinteren i år som kjempefin. – Påska var jo helt fortryllende, med sol på dagen og kulde om natta. Da bevarer man føret veldig godt, sier Vemund.
Han synes det er veldig inspirerende med gode tilbakemeldinger fra skiløperne. – Jeg møter ofte folk når jeg kommer tilbake etter å ha kjørt på morgenen, og mange gir da tommel opp og et smil i det de er på vei ut i løypa. Og en del kommer også bort og prater litt når jeg har parkert. Det er moro, forteller eggedølingen, som er bosatt i Vestbygda. Han jobber til daglig som entreprenør og har mange oppdrag i fjellet. Men han blir ikke lei. – Nei, jeg synes det er veldig trivelig å være i fjellet, sier Vemund.
Fortsatt muligheter
Har du fortsatt noe uforløst skiglede som må ut, så fortsetter løypekjørerne for fullt et par helger til, før de trapper ned. Løypene lenger ned mot hyttefeltene krysser en del bilveier, og vil bli utfordrende etter hvert som veiene blir bare. Disse løypene vil derfor ikke prioriteres.
Da er det bare å gjøre som skiløperen i Margrethe Munthes vise, og stevne mot den høyeste tinden. Løypene i snaufjellet vil nemlig fortsatt vedlikeholdes i tiden framover, så lenge forholdene ligger til rette for det.
Og når jeg ser opp, og skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst, av jublende lyst:
Jeg elsker, å, jeg elsker dette landet!
Tekst: Margrethe Munthe
