- Det var helt tilfeldig at jeg bosatte meg i Sigdal. Jeg er født i Bærum, men der bodde vi kun noen måneder før familien flyttet til Hurum. I 1945 bodde vi i Stockholm og i 1946 flyttet vi til Oslo. Her gikk jeg på skole, deretter flyttet vi til Helgøya (idag Karlsøya) i Nord-Troms i 1961. Derfra flyttet jeg igjen til Oslo for å ta lærerskolen og endte til slutt i Sigdal hvor jeg har blitt de siste 53 årene.
- Lærerjobben gjorde at jeg flyttet til Sigdal, jeg søkte arbeid flere steder, så det er litt tilfeldig at det ble Sigdal. Siden jeg ble værende her, var det ikke et dårlig valg, smiler han.
Populær facebook-gruppe
Mange vil nok kjenne igjen Tor Kornstad fra årene på ungdomsskolen, men kanskje også den siste tiden i facebook-gruppen «Gamle bilder, historier og dialekt fra Sigdal og Eggedal». Gruppen har fokus på gamle minner, og målet er å dele bilder, historier og dialekt fra «gamledager». Tor er en stor bidragsyter til gruppen.
Facebook-gruppen har i skrivende stund nesten 3000 medlemmer. Tor deler gamle bilder fra i hovedsak tre kilder: en stor og flott samling av konfirmasjonsbilder, Sigdal Museum sine bilder og hans egne fotografier. Disse bildene har blitt svært populære; det likes, kommenteres og deles.
- Noen av bildene som har blitt mest populære og ofte etterspørres er den fantastiske samlingen av konfirmasjonsgrupper. Dette er en innsamling som ble gjort av en frilands-journalist her i bygda, hun het Annelise Nord. Hun samlet inn alt, og enda mer fantastisk er det at det også finnes komplette navnelister til alle konfirmantbildene fra Holmen Kirke fra 1898 fram til 2000-tallet.
- Dette er ganske utrolig, spør du meg. Annelise gjorde absolutt en skikkelig jobb. Hun begynte også å samle inn konfirmant-bilder fra Eggedal, men kom ikke lenger enn ca. 1916 til 1960, og der har vi ikke navnelister.
Viktig med digitalisering
- Noe av det som gjør disse bildene så populære er moroa som følger, med å sitte og studere og se om du kjenner igjen menneskene på bildene.
- Denne samlingen med konfirmantbilder finnes to steder, den finnes som forstørrelser i A4 på museet også som digitale filer hos meg. Det er ikke riktig at jeg skal sitte med dette. Jeg skal få låne navnelistene fra museet og digitalisere de slik at de er koblet til riktige bilder. Jeg skal legge digitaliserte bilder og navnelister på en stor minnepenn og levere den til museet. Stor minnepenn betyr at den ikke er så liten at jeg somler den bort, ler den blide fotoentusiasten.
Bilde av konfirmantene i Holmen kirke i 1937.
Sammen med flere andre frivillige som arbeider for museet bidrar Tor med mye digitaliseringsarbeid. Han jobber blant annet også med digitalisering av en innsamlingsaksjon som ble gjennomført for 40 år siden. Her digitaliserer han filmer og negativer. Han forteller at snart skal han ned på museet og hente 500 fotokort som ligger klare og venter på å bli digitalisert.
- Det er mange som driver med frivillig arbeid for museet, jeg er en av mange. Jeg synes det er viktig å støtte det lokale bygdemuseet. Også er det litt for min egen del også. Jeg liker å drive med dette. Etter jeg mistet kona for 3 år siden, så er det fint å fylle dagene med gode ting.
- Da jeg ble pensjonist ble jeg beordret på tur av kona mi, så jeg ikke skulle stå utenfor skoleporten og titte inn. Jeg besøker faktisk lærerværelset annenhver fredag og sjekker at de gjør jobben sin, sier Tor med et glimt i øyet. – Da tar jeg med meg en halvkilo med sjokolade og drar for å slå av en prat. Jeg tror ikke tannlegen setter pris på det, men vi koser oss.
- Jeg jobbet på ungdomsskolen i 41 år, det sier noe om at det var et godt arbeidsmiljø og veldig trivelige ungdommer å jobbe med.
Her er et bilde fra det rommet som fungerte som skolebibliotek og grupperom i en lang periode. Bildet er tatt i 1992, og hva vi gjorde der, husker jeg ikke. (Foto: Tor Kornstad)
Tidlig interesse for foto
- De som kjenner meg veit at jeg som regel blir sett med et kamera. Foto har vært interessen siden jeg var 12 år. Det startet litt tilfeldig, faren min drev med foto. Han bygget eget forstørrelsesapparat i sin tid. Faren min hadde et folding kamera, slikt som man bretter ut med 6x9 film. Jeg prøvde meg så vidt på det, men kjøpte raskt mitt eget. Jeg kjøpte absolutt billigste sort, et Kodak Brownie 127. Det kostet et par og tjue kroner. Det var jo veldig mye for en 12-åring på den tiden, jeg skjønner ikke helt hvordan jeg fikk råd til det, undrer Tor.
- Ganske snart prøvde jeg meg på fremkalling selv. Jeg har sett noen av de negativene i ettertid, og de var noe dugelig overfremkalt, uten termometer og på badet til en klassekamerat. Det var noe ordentlig søl, men veldig moro, minnes han.
- Jeg har ikke tatt på meg noe særlig med foto-oppdrag opp gjennom årene. Jeg pleier å si om meg selv at jeg er en middelmådig fotograf, men en dyktig tekniker. Registrering av gamle foto, rigge opp, fremkalle, arkivere og ta vare på er absolutt i min gate.
Makrolinsen og nærbilder er av favorittmotivene.
Facebook er lett!
- Jeg veit neimen ikke hvem som opprettet Facebook-gruppen som nå har blitt så populær. All ære til den personen, for der er det så mye fint som kommer fram. Det er veldig morsomt for meg at det er aktivitet i gruppa, for da får jeg brukt og vist frem noen av bildene jeg har tatt opp gjennom årene.
Når vi spør Tor om hvordan det var å lære seg facebook, svarer han at det er såpass enkelt! – Det er en klisjé at gamle mennesker ikke kan noe om data. Vi fikk internett-forbindelse på starten av 90-tallet og de aller fleste har jobbet med datamaskiner på jobben, ja visst kan vi data. Jeg mener at hvis man har interessen, så er det lett å lære seg. Det går på om man vil eller ikke.
Hvor mye tid bruker du på foto og facebook?
- Det er litt vanskelig å svare på, men jeg er nok innom facebook 4-5 ganger i løpet av dagen. Jeg prøver å legge ut to bilder hver dag. Jeg kan ikke fortsette med det, da går jeg tom. Eller, jeg har jo kjelleren full, avslutter han med et lurt smil.
