Marita og lesehundene

Tidligere har det vært skrevet om læreren Marita Bjørnstrøm og lesehunden Nánock i både Bygdeposten og NRK.no. Vi var nysgjerrige på hvordan det går med dem, og fikk komme på besøk til Nerstad skole like før påske.

Det var en pyntet skole som møtte oss. Det hadde nemlig nylig vært arrangert Miljøkveld med temaet «Nerstad 2040». I gangene kunne man se plakater med fremtidsdrømmer og store byggverk i papp som viste elevenes syn på fremtidige Nerstad. Elevene fortalte ivrig om drømmer og planer for fremtiden, og hvordan de ønsket at Nerstad skulle være om 20 år.

Den årlige Miljøkvelden er et samarbeid mellom FAU og skolen, dette er en kveld for barn og voksne i fellesskap. I fjor arbeidet skolen fram visjonen «Vi er framtida», derfor ville de bruke miljøkvelden i år til å markere visjonen skikkelig og vise tanker og ideer satt ut i praksis. Elevene vi møter forteller ivrig at det ble laget en vei på gulvet som gjorde at foreldrene kunne gå rundt på hele skolen og se på alt det spennende som var laget. I tillegg var det underholdning, konsert og skuespill i løpet av kvelden.

Læring er gøy

Marita Bjørnstrøm er lærer og matmor til de to hundene Nemik og Nánock av rasen Alaskan Malamute. Marita gjør lesing og læring gøy. Da vi spør om hvor mange elever det går på Nerstad skole, bruker hun anledningen til å ta et regnestykke på tavla sammen med elevene. Elevene blir veldig ivrige, og er aktivt med på å regne ut hvor mange som går i hver klasse, og hvor mange dette blir totalt. De konkluderer med at det går 100 elever på Nerstad skole.

Marita er veldig fornøyd med at kommunen i år har gjort om 20% av hennes stilling til en ren lesehund-stilling. - Hver fredag jobber jeg hele dagen med lesehund. Dette tilbudet har vi delt mellom de tre barneskolene i Sigdal: Prestfoss, Eggedal og Nerstad. Skoleåret deles likt mellom de tre skolene. I samarbeid med rektorene og lærerne på skolen, har vi valgt ut elever som skulle få tilbud om å lese for lesehunden, sier Marita. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Min agenda er at enda flere skal få ta del i alt det positive som er med å lese for en lesehund, det har så mange positive effekter. Dette er forskningsbasert, det er ikke bare fordi jeg synes det er gøy med hund, men fordi jeg veit det er bra for mennesker, det er jeg kanskje mest opptatt av.

Hva skal til for å være lesehund?

- I utgangspunktet må det være en over gjennomsnittet lydig hund. Den må ha de mentale egenskapene og potensialet til å være den type hund. Hunden må være passe rolig, avbalansert, sosialt sterk, miljøsterk, like mennesker og i tillegg nærhet. Den må også kunne håndtere en del uforutsigbare ting på en sunn måte, forklarer Marita.

Nánock er midtpunktet blant: Tuva Løvstad, Ane Solum Lien, lærer Marita Bjørnstrøm, Emil Ravnås og Henrik Kollerud.

Nánock er midtpunktet blant: Tuva Løvstad, Ane Solum Lien, lærer Marita Bjørnstrøm, Emil Ravnås og Henrik Kollerud.

- Hunden går gjennom en egnethetstest for å bli godkjent som lesehund. Nánock tok en mentaltest da han var 3 år. Da ble han testet for hvordan han fungerte i ulike miljøer og hvordan han håndterte en rekke mer eller mindre krevende situasjoner. Han ble godkjent og fikk en tittel som da het «Medborgerhund». Etter det har jeg blitt kjent med et studie som jeg har tatt med Nemik. Det heter «Dyreassisterte intervensjoner med hund». Det er i regi av Dyrebar omsorg og er et studie man kan ta på NMBU, Universitetet på Ås.

- Jeg vil ikke si at det begynner å bli vanlig med lesehund, men det er heller ikke helt uvanlig.

Det finnes noen skoler rundt i landet som i dag bruker skolerte og godkjente lesehunder systematisk i opplæringen. Det finnes flere tilbydere av kursing og skolering, og de finnes i både organiserte og uorganiserte former.

- Jeg vil snakke veldig varmt om å ha det i organiserte former. Jeg tenker det er viktig med egnethetstesten, praktisk prøve og det å ha det studiet, slik at man har det formelle i orden og at hunden er godkjent. Det er jo forhåndsregler med tanke på sikkerheten man skal ta, som jeg synes er superviktig.

- Jeg tenker at menneske og hund er så verdifullt, også skal man da vite hva man gjør. Man skal ivareta sikkerheten og velferden til barna, og ikke minst hunden. Det er helt vesentlig. Hunder er fantastiske vesener, de tåler ufattelig mye fra oss mennesker, men vi skal ikke tråkke over grensene deres. Derfor må jeg kunne veldig mye om hunder generelt, og min egen hund spesielt. Jeg må kunne lese hunden slik at jeg legger til rette for at både elever og hund ivaretas på beste måte. Hva passer for min hund, hva passer ikke, er spørsmål som må stilles. Dette lærer vi veldig mye om i studiet. Både hundens naturlige egenskaper og å lese de.

- Vi lærer selvfølgelig også om det vi trener de opp til, ferdighetene som trengs for å være lesehund. Bare det å ligge inntil, legge hodet i fanget. Andre ferdigheter er eksempelvis å kunne apportere, å krype, hoppe, gå slalåm, gå rundt og lignende aktiviteter sammen med elevene. Dette er ting jeg har lært Nemik i løpet av studietiden.  Dette er også øvelser som jeg i løpet av årene har lært Nánock, forteller Marita.

- Nánock er nå 12 år gammel, og blir snart pensjonist rett og slett, mens Nemik snart er 1,5 år og klar til å overta jobben til Nánock med litt mer trening først. Nemik er enda under opplæring og derfor ikke i jobb enda, men han trener for harde livet. 

En god lytter og venn

Nánock sin oppgave er å sitte og høre på, mens elevene leser for han. En etter en får elevene lese for Nánock, de sitter i ro og fred i en lesekrok. Nánock gir inntrykk av å lytte oppmerksomt.

- Det er noe spesielt med Nánock, sier Ane Solum Lien. 

  1. klassingene Ane Solum Lien og Tuva Løvstad forteller at de har hunder hjemme, men det er ikke det samme som å lese for Nánock, han er en ordentlig lesehund, er de enige om.

- Det er veldig beroligende å lese for Nánock, synes Tuva.

Emil Ravnås sier seg enig, og synes at Nánock er mye roligere enn alle andre hunder, og det synes han er fint. Ane forteller at hun har en valp som heter Tassen, og han skal sleike hele tiden. Det synes hun ofte at andre hunder gjør også, men det gjør ikke Nánock.

Det beste med å lese for en hund er at han ikke kommenterer feil underveis, synes elevene.

Det er tydelig at elevene får både gode leseopplevelser og fine minner med den gode lesevennen. Ane, Tuva og Henrik snakker i munnen på hverandre når de kommer på alle de morsomme minnene med Nánock. De forteller at han er en liten snik når det gjelder matbokser. Alle sekker må være lukket når Nánock er i nærheten, ellers prøver han å stjele maten.

Nánock gjør mye morsomt, sier Tuva. Ane forteller at en gang stod Nánock utenfor vinduet til klasserommet og sleika på glasset. Det så veldig morsomt ut for de som satt inne, ler hun. Ellers har de minner fra den gangen de hadde en leik der Nánock skulle gå gjennom beinene til elevene. -  Han er jo så stor og vi er litt lave, så Tuva velta den første gangen, men det gikk bra, forteller Ane. Historiene fortsetter å strømme ut av elevene, ekstra morsomt er det å ha kappløp med Nánock, selv om han alltid vinner, sier Tuva.

Elevene beskriver Nánock som rolig, snill og grei – en supertrygg lesevenn. Også er han veldig søt da, sier de.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykt og allergi

Nánock har et veldig lugnt og vennlig vesen, og er lett å bli trygg på til tross for størrelsen. - Frykt og allergi er helt klart temaer som må tas hensyn til, sier Marita. Det har absolutt hendt at ungene er skeptiske, jeg har hatt et par elever som faktisk var veldig redde. Dette er jo helt frivillig, men da har vi brukt tid og gjort ting gradvis. Elevene fikk selv bestemme når og hvor mye de ville hilse på. Nánock er verken voldsom eller brå, så med litt tilvenning har dette vært helt uproblematisk. Det er kjempefint å være med på å se elever overvinne slike frykter, det gir de mestringsfølelse, smiler Marita.  

- Jeg legger ikke skjul på at dette er hunder som røyter, sier læreren.

Marita forteller at hun har kollegaer som er allergiske, så da må det tas noen hensyn. De to populære assistentlærerne holder til i sitt eget innredet hundehjørne i et klasserom. Ved døra ligger klesrullene klare til å gå over klærne, og fjerne hundehårene etter timen er over.

- Jeg har også hatt elever som i utgangspunktet er veldig allergiske, men foreldrene har vært positive og sagt «vi gir heller en ekstra allergitablett akkurat i dag, så går dette fint». Jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger fra foreldre som ikke ønsker lesehund-tilbudet. Jeg har prøvd å være ute i forkant med god informasjon om hva dette er, og opplyse om grenser og rammer for det. Jeg ønsker at alle skal føle seg trygge og få den informasjonen de trenger, slik at dette blir best mulig.

- Jeg brenner for lesing og ønsker at det skal være lystbetont for alle, uansett ferdighet, avslutter Marita.