Til daglig er han å finne i en gravemaskin, gjerne i full gang med hyttetomter i Grønhovdsroa, på Tempelseter eller Haglebu. Før han ble gravemaskinfører jobbet han over 20 år i skogen. De siste fem-seks årene har han brukt mye av fritiden på å lage figurer av tre, spesielt om vinteren da det er litt roligere tider for gravearbeider.
At treskjæringen begynner å bli mer enn en hobby vinterstid, er ikke Gunnar imot.
– Jeg liker godt å jobbe med treverk, det er stor forskjell på de ulike treslagene. Jeg har fått flere henvendelser den siste tiden, og lager figurer på oppdrag. Kundene har gjerne ønsker om hvilken vei figurene skal se, eller har detaljer de ønsker å få med, så det er vanskelig å vite hva jeg eventuelt kunne laget på forhånd, forteller Gunnar.
Det er jo ikke akkurat samlebåndproduksjon, det han driver med. Noen få figurer har han imidlertid stående ferdig, og det er øks i hoggestabbe med en liten solcellelykt, noen ulike krakker og bord, elghunder i halv størrelse og forskjellige eventyrgraner. Gunnar lager også møbler på bestilling.
Under ser du bare noen av arbeidene han har laget.
Stolpene er populære
Hoggestabbene og eventyrgranene er små sammenlignet med 700-kilosstokkene han nå driver med i verkstedet sitt. Gunnar har merket en økt interesse for slike stolper, gjerne til bruk på hytta. Nå er han i gang med bestillinger fra hytteeiere på Tunhovd og Turufjell, og bjørner og gauper formes ut av treverket. Det er ikke rent lite jobb, og detaljene er overveldende. Gunnar bruker blant annet treslag som eik, ask og alm. I tillegg til at disse treslagene er harde, har de fin struktur og mye liv. Han bruker også furu, bjørk og gran til forskjellige skulpturer og møbler.
Hvor lang tid går med til noe slikt?
– Stolpen med gaupene passerer nok 100 timers arbeid, forteller Gunnar.
Det er ikke bare selve utskjæringen som tar tid. I forkant skal det planlegges, tas mål og skisseres. Og når utskjæringen er ferdig, skal det legges på farger, brennes for å få frem årringer og trestruktur, pusses mer og legges på nytt lag med farger, så pussing igjen. Etter dette blir det mange strøk med treoljer og oljebeis. Stokken med gaupene har ni strøk så langt. Og det blir flere.
Gunnar må også tenke på bæring i noen av stokkene, slik at det begrenser seg hvor dypt inn han kan skjære. På motorsagsverdene har han satt merker så han har litt å forholde seg til og ikke skjærer for dypt. Og hvis han skulle få en liten feilskjæring? En liten småfeil kan rettes med noen omgjøringer, men store feil kan han ikke ta seg råd til. Planlegging er alfa og omega.
Opptatt av detaljer
– Det krever mye tenking, for alt bør helst stemme i 3D. Jeg begynner med å finne bilder av motivet som skal skjæres ut, og bruker mål for å få anatomien og proporsjonene riktig. Som oftest finner jeg ikke bilder som er likt det jeg skal lage, så jeg må som regel bruke litt fra forskjellige bilder. Avstander mellom munn, nese, øyne, ører og ikke minst beinstillingen er eksempler på detaljer som er viktig for at vi skal oppfatte figuren som riktig. Jeg kunne nok laget mye med bare motorsag, men jeg synes det er fint med detaljer som gjør at dyrene ser mer ekte ut. Detaljer som klør, munn, nese og pels er viktig, og ekstra farger for å skape skyggeeffekt.
– Når øynene og detaljene kommer frem, da blir det liv i figurene, sier Gunnar.
Livaktig blikk.
Gunnar er svært nøye med arbeidet sitt og bruker både motorsag, store og små vinkelslipere, slipemaskiner og ulike freser for å skape det perfekte resultatet. Han bruker Echo motorsager, og har spesialsager for nettopp figurskjæring. Echo, som er en motorsagprodusent som nå satser på det nordiske markedet, har fått med seg talentet hans, og sponser ham med diverse utstyr og klær.
Gunnar er også en kunstner når det kommer til fargene han bruker. Han blander egne farger for å gi figurene de riktige nyansene. Gunnar bruker både airbrush og pensel for å fargesette figurene.
– Det er viktig at jeg selv blir fornøyd med arbeidet mitt. Det å blande riktige farger er litt av kunsten. Gaupene, for eksempel, har mange lag med farger og jeg sliper mellom hvert strøk. Jeg har også brukt mye tid på å blande den riktige nyansen til bjørnepelsen til akkurat dette treslaget, som er eik. Ulike treslag reagerer nemlig ulikt på den samme fargen. Det er mange faktorer som spiller inn, forteller trekunstneren i Grønhovdsroa.
Med friskluftsmaska på, for å unngå å puste inn det fine støvet, kan Gunnar gjerne pusse over den samme kvadratcentimeteren med forskjellige redskaper åtte ganger – og det er bare når han lager formen og furene i stolpen som ikke er selve skulpturen. Det er ikke en jobb han kan stresse med.
Alltid hatt en kunstnerisk side
Tidligere erfaring med utstopping av dyr kommer godt med når han skal få anatomien riktig.
– Da jeg var 13-14 år gikk jeg hos en i Hokksund som lærte meg utstopping av dyr i forbindelse med 4H-oppgave. Jeg likte det, og kunne tenkt meg en utdannelse som taksidermist, men da måtte jeg gått et år på kunsthøyskolen og det ville jeg ikke da. Jeg la etter hvert bort utstoppingen, selv om jeg likte det godt. Jeg har nok noen kreative evner fra både mor og far. De har hatt et øye for forming av både hus, hytter og hager, og faren min drev litt med treskjæring. Jeg har noe av det gamle verktøyet hans, og lærte litt av han. Ellers er jeg selvlært og har lært mye på nettet, forteller Gunnar.
Det er lett å forstå at det bor noen kreative evner i Gunnar, med tanke på kvaliteten på kreasjonene han lager, etter bare 5-6 års erfaring med trekunst.
– Særlig de siste par åra har jeg nok blitt en del flinkere og laget mer avanserte figurer, forteller han.
Og han sier som kunstnere flest:
– Om jeg sitter fast med noe, tar jeg et par minutter og gjør noe annet, så løsner det som regel.
Hver av Gunnars Flåklypa-figurer finnes i bare ett eksemplar.
Flåklypa-figurer
Gunnar har laget Flåklypa-figurene Reodor, Solan og Ludvig. Bestillingen kom fra en hytteeier på Lillehammer. Det er strenge opphavsrettigheter knyttet til denne typen kjente figurer.
– Jeg var i kontakt både med Aukruststiftelsen og Aukrustsenteret og det var en positiv opplevelse. Stiftelsen ga meg tillatelse til å lage en av hver av dem, så de er merket med «nr. 1» alle sammen, forteller Gunnar.
– Flåklypafigurene synes jeg var et artig prosjekt. Her fikk jeg også jobbet mye med å blande de riktige, mer knalle fargene og brukte også airbrush for å lage kontraster som viser enda mer former, sier Gunnar.
Det krever en stødig labb og god tålmodighet.
– Ja, du kan ikke ha det travelt når du driver med dette, avslutter kunstneren.
