Kai Roger er nylig avtroppet leder i Sigdal skole- og ungdomskorps etter 28 år i styret. Han beskrives som en sann ildsjel, og det sies at uten han og samboer Solveig Solvang som er dirigent hadde det nok ikke vært barne- og ungdomskorps i den nedre delen av bygda.
Mange roller å fylle
Kai Roger var med på sitt aller første styremøte som tillitsvalgt i korpset for ca. 28 år siden. – I alle disse 28 årene har jeg vært på styremøter i en eller annen form, jeg har hatt flere forskjellige verv. Det er ikke så mange å ta av, så her må man bidra der man kan. Jeg har også vært materialforvalter ved siden av å være styrer, forteller han.
- De siste 11-12 årene har jeg fungert som styrer. Det var egentlig et lite «uhell» at jeg ble leder, ler Kai Roger.
– Vi satt på et årsmøte og valgkomiteen hadde ikke funnet noen som ville overta. Da det ikke ble valgt en leder på årsmøtet, måtte vi ha et ekstraordinært årsmøte. Jeg sa meg til slutt villig til å stå som leder på papiret, men da var kravet at jeg skulle få med meg folk til å gjøre jobben. Dette har fungert veldig bra, derfor ble jeg sittende.
- Jeg har hatt veldig flinke folk med meg. Jeg har kanskje ikke gjort alt det en leder skal gjøre, jeg har hatt mye fokus på ungene og det sosiale, men med flinke folk med på laget veit du at ting blir gjort. Det har vært et stabilt styre som hele veien har takket ja til gjenvalg. Jeg har hatt ansvaret på papiret, men det har vært et godt samarbeid.
Alle må bidra
- Erfaringene vi har i korpset er at ungene gjerne vil, men at det stopper hos foreldrene. Det er nok mye på grunn av at unger gjerne vil drive med alt, så jeg forstår at foreldre må sette ned foten. Jeg tror også noe av grunnen kan være at korpset har et rykte på seg når det gjelder dugnader. Vi synes ikke vi har mye dugnader, men dette er en myte det er vanskelig å få knekt. Hvis du sammenligner med for eksempel fotball og håndball som har kjøring og kamper både hverdager og i helgen, så synes jeg personlig ikke at korps krever så mye.
- Men, hvis ungene skal ha et fritidstilbud er det jo en ærlig sak at man må jobbe for det. Man kan ikke forvente å slippe av ungen på en aktivitet i 2-3 timer, så kan de plukkes opp igjen. Har du unger må du gjøre en innsats for at de skal ha et fritidstilbud å gå til, uansett om dem skal gå på ski eller spille fløyte, oppfordrer Kai Roger.
- Mange foreldre er veldig flinke, men dette er noe å tenke over. Vi er et lite sted, folk må ta i et tak.
Fokus på å bygge miljø
Som sagt ville det nok ikke vært et korps uten Kai Roger og samboer Solveig. Da Solveig overtok som dirigent var det kun tre personer i korpset, da var det nummeret før det ikke ble noe korps. Strategien ble å bygge miljø. – Solveig er veldig god med unger, roser Kai Roger.
- Vi la musikken litt bak, og fokuserte på å bygge miljø for å få med oss flere unger. Ungene besøkte oss hjemme og var med på både baking og aking, i tillegg har vi tatt turer til lekeland og andre morsomme aktiviteter innimellom. Vi har veldig god erfaring med dette.
Sigdal skole- og ungdomskorps hadde ikke vært det samme uten Solveig Solvang og Kai Roger Emmerud.
- Hvis man bygger miljø og lager en gjeng, blir det gjerne sånn at én ikke vil slutte. I korpset har vi ingen reservebenk. Vi har ingen resultatlister og alle er velkomne. Vi inkluderer alle!
- Nå er vi 11 stykker i korpset, pluss noen store hjelpere. Akkurat nå er vi inne i et generasjonsskifte, dette går i bølgedaler som det har gjort i alle år. Nå er vi i en sånn dal og må bygge det opp igjen. Det er ikke sikkert det vi gjorde og det som funket for 8 år siden funker i dag, men man må prøve seg fram.
Traff Solveig via brassband
- Korpset er et godt miljø å være en del av. Jeg vil si at korpset er som en stor familie. Jeg har også hatt med ungdom for å øvelseskjøre når det har passet sånn. Noen av mine nærmeste venner har jeg fått via korpset. På tvers av alder trives vi veldig godt sammen i korpset, smiler Kai Roger.
Solveig kommer opprinnelig fra Karmøy, men da hun skulle startet på skole i Drammen startet hun i brassbandet i Kongsberg. I samme band spilte Kai Roger, og slik ble de kjent. – Jeg kan takke korpset for både samboer og flere av mine nærmeste venner. Korpsmiljøet har gitt meg så mye og vært med på å forme meg til den personen jeg er i dag.
Kai Roger og Solveig har flere like interesser.
Ved siden av korps og musikk har Kai Roger og Solveig en felles interesse hvor de driver med hinderløp. – Det blir mye hopp og sprett. Det kan være brutalt, men det blir hva du gjør det til selv, denne sporten er for alle uansett form og fasong. Det gir en mestringsfølelse når man drar på litt og ser at man klarer utfordringene, jeg har funnet ut at jeg har anlegg for akkurat dette.
Paret trener på Bootcamp Hønefoss. Den tidligere militære hinderløypen på Helgelandsmoen er totaloppusset på dugnad, og dette er selvfølgelig også noe Kai Roger bidrar i.
Kai Roger har en lidenskap for hinderløp (Foto: Tough Viking)
Er du en person som ofte sier ja?
- Jeg er nok en type som ofte tar ansvar for å få gjort ting praktisk. Jeg liker ikke kontorarbeid og pc, men å bidra praktisk synes jeg er veldig fint. De siste 25 årene har jeg kjørt tråkkemaskinen til skiklubben og de siste 15 årene har jeg tatt ansvaret for lysløypa i Prestfoss. Dette innebærer både vedlikehold på høsten og kjøring av løyper om vinteren. Ingen har gitt meg denne jobben, den har jeg tatt. Jeg liker å ha litt ansvar for da veit jeg at ting blir gjort.
- Jeg er nok litt sta og egen, så jeg blir nok lagt merke til. Jeg er et veldig følelsesmenneske og vil gjerne gjøre alle fornøyd uansett hva det gjelder. Jeg sliter om jeg må ta en avgjørelse som jeg veit noen vil bli skuffet av. Jeg føler også at jeg har fått respekt for det jeg står for etterhvert, sier avholdsmannen fra Sigdal.
- Jeg vil også beskrive meg selv som et vanemenneske, jeg er nok litt redd for å prøve nye ting. Jobben min i Albjerk Bil har jeg hatt siden høsten 93. I fjor høst fikk jeg gullklokke etter 25 år. Jeg begynte som lærling, tok fagbrev, fikk fast jobb som bilmekaniker og siden har jeg blitt der. Nå jobber jeg med teknisk klargjøring og utstyrsmontering på nye biler. Dette trives jeg veldig godt med og blir værende her, sier Kai Roger.
Gode minner fra oppveksten
- «Å sitte på ræva er ikke et tema», utbryter Kai Roger. Jeg har nok arvet fra pappa at jeg alltid må ha noen prosjekter på gang. Skal det skje noe, må man gjøre noe. Ting kommer ikke av seg selv. Dette gjelder også hvis man skal bli god på et instrument, da må man øve.
Kai Roger har spilt kornett siden han var 10 år gammel.
Kai Roger husker godt da han startet å spille kornett høsten 84. – Det hele begynte med at mamma ville at guttungen skulle drive med noe. Jeg var liten og pysete, fotball turte jeg ikke. Jeg har aldri vært en av de tøffe gutta, jeg har nok alltid tenkt og grubla mye. Mamma kjørte meg ut på den første korpsøvinga, og det ble full klaff. Jeg husker godt at det var litt skummelt den første gangen for en sjenert gutt på 10 år. Jeg er veldig glad for at hun gjorde dette for meg.
- Mamma har alltid vært tålmodig. Jeg kan huske at jeg satt hjemme og øvde og gråt da jeg ikke fikk det til. Mamma satt ved siden av meg med blokkfløyta, hun støttet og oppmuntret meg alltid, minnes Kai Roger.
- Begge foreldrene mine er godt innbarka sigdølinger. Jeg er stolt av oppveksten de har gitt meg og støtten jeg alltid får hjemmefra. Jeg har hatt en veldig god oppvekst.
Gjør en god jobb
- Jeg liker egentlig ikke så mye oppmerksomhet rundt egen person. Det er allikevel veldig stas når noen synes du gjør noe bra, alle synes vel det er godt å få anerkjennelse for det du gjør. Jeg har skjønt at folk har satt pris på det jeg har gjort for korpset. Jeg er jo bare en liten bit av det, men jeg har gjerne blitt dytta litt foran for å tale korpsets sak. Jeg liker å kunne glede andre.
- Nå har jeg vært i korpset siden 84, så jeg blir nok spøkende i kulissene der også framover. Det blir litt godt å ikke ha det hengende over meg, men jeg vil være med både for å hjelpe og støtte Solveig, også kjenner jeg jo hver minste krok. Det blir fint å kunne pusle litt med rydding eller litt spilling om det trengs.
- Torsdager spiller jeg og Solveig i Filadelfia Hovedorkester i Drammen. I Prestfoss er det rein messingbesetning, mens Drammen har det nærmeste brassbandet. Det blir fint å fortsette å spille litt hobby selv. I Drammen er det knallgod stemning. Vi har tatt med ungdomskole-elever dit når de har trengt større utfordring, derfor har de blitt glad i oss sigdølinger der. Korps vil nok alltid gi meg glede, avslutter Kai Roger.
