Dette ønsker Sigdal kommune nå at så mange som mulig svarer på. Link til spørsmålene finner du i bunnen av denne saken.
Nåværende samfunnsdel for 2015-2030 ble vedtatt i desember 2015. Det ble gjennomført folkemøter, og det kom innspill via media, fra politiske partier, ulike interesseorganisasjoner og fra administrasjonen. Til sammen nesten 800 innspill.
Til tross for at samfunnsdelen fra 2015 var et resultat av omfattende arbeid, er det siden den gang skjedd utvikling som gjør at den må revideres. Blant annet vedtak fra Regjeringen i 2019 om at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for kommunal planlegging. Gjeldende samfunnsdel legger ikke til grunn en systematisk plan for å oppnå FNs bærekraftsmål. Kommunen ønsker også å benytte nyere kunnskap om utviklingen i distriktene, blant annet utredningen som handler om demografiutfordringer i distriktene og stortingsmelding om framtidas distrikspolitikk, begge fra 2020.
Andre ting som gjør at samfunnsdelen må revideres er urealistisk målsetting om sterk befolkningsvekst, skiftet fra tradisjonell hyttekommune til en reiselivskommune, etablering av Sigdal Frivilligsentral og muligheter for mer bærekraftig drift av kommunens egne tjenester.
Hvorfor er kommuneplanen så viktig?
Alle kommuner skal ha en kommeplan. Den er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. Kommuneplanen er todelt, og består av samfunn og areal.
– Samfunnsdelen i kommuneplanen er selve grunnmuren, den overordna og langsiktige retningen som kommunen skal jobbe etter. I denne omgang fram mot 2035. Alle andre planer skal henge sammen med kommuneplanen, forteller Lisbeth Friberg.
Lisbeth er kommuneplanlegger i Sigdal kommune, og prosjektleder for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Med seg har hun en prosjektgruppe bestående av både personer fra kommuneledelsen, men også andre. Sammen har de utarbeidet temaene og spørsmålene de nå ønsker dine innspill på.
Lisbeth Friberg, kommuneplanlegger i Sigdal kommune. Foto: Kent Stian Håkonsen, Svelviksposten.
Hvilke temaer opptar deg mest?
FNs 17 bærekraftsmål ligger i bunn for arbeidet med kommuneplanen. Disse målene er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er særlig fokus på at utsatte og sårbare grupper i samfunnet skal få det bedre.
Sigdal kommune vil nå fokusere på følgende temaer for en bærekraftig utvikling:
- Engasjerte og fornøyde barn og unge
- Engasjerte og fornøyde eldre
- Flere barnefamilier
- Levende sentrum
- Godt å bo
- Natur, kultur og friluftsliv
- Næringsliv og arbeidsplasser
- Samarbeid for å oppnå gode resultater
- Miljø
I tillegg er det et åpent spørsmål om hva som er det viktigste å prioritere i Sigdal mot 2035.
Du selv velge å svare på spørsmål rundt det temaet som opptar deg mest, eller svare på flere. Hensikten er å se hva folk mener må til, for at temaene nevnt over skal være så bra som mulig i framtida. Bidragene blir anonymisert.
– Kommunen har lagt rammene med disse temakortene, men det er opp til folk flest å fylle rammene med innhold, sier kommuneplanleggeren.
Fra ord til handling
Men hvor sannsynlig er det, at ønsker man har for Sigdal, blir gjennomført? At det ikke bare blir luftslott som svever håpløst langt unna?
– Av de besvarelsene vi har fått hittil, er vår erfaring at folk raskt blir ganske konkrete i hva de ønsker seg. De vil ha et samlingssted, en nærbutikk eller en bensinstasjon. For at ønskene ikke skal bli for «svevende», utfordrer vi også folk til å si noe om hvordan de mener vi skal få det til. Det er opp til kommunen å systematisere ønskene som dukker opp, og legge til rette for eksempel i arealplanen, hva man kan bruke ulike områder til, sier Lisbeth.
– Tanken er jo at vi skal bidra til at noen av ønskene realiseres, og legge øvrige planer i tråd med dette. Så blir det ofte nødvendig med et samarbeid mellom kommune, næringsliv og private, og dugnad, for å gjennomføre tiltak i praksis, legger hun til.
– Skateparken i Prestfoss er et eksempel på en politisk diskusjon som ble til konkret handling ganske raskt. Jeg tror det er viktig å få til slike synlige ting underveis i arbeidet, og plukke de fruktene som henger lavt og som det er forholdsvis enkelt å gjennomføre, sier Lisbeth.
Hun understreker også at Sigdal langt fra starter på bar bakke, men at det allerede finnes en del aktiviteter, tjenester og tilbud som er gode.
Sigdals satsing som reiselivskommune er noe som blir viktig også framover.
– Det er ikke sikkert det skal så mye til for at Sigdal skal bli enda mer attraktivt. For reiselivet handler det i stor grad om god balanse mellom vekst og vern. Det er vanskelig å reversere inngrep i naturen. Derfor er det så viktig å bruke kommuneplanen til å være i forkant, sier hun.
Barn og unge er også noe som vektlegges tungt. De eldste barneskoleelevene og ungdomsskoleelevene er godt i gang med å lage sine bidrag til framtidas Sigdal.
– De er framtida, de har mange meninger og de er engasjerte. Det de kommer med, må vi lytte til. Hvis vi klarer å skape et samfunn som er bra for barn og unge, så har vi gjort noe riktig, sier Lisbeth.
Andre temaer kommuneplanleggeren ønsker å fremheve er grønn mobilitet, nettverksbygging og framtidas jordbruk.
Håper å arrangere «gjestebud» til høsten
Har du allerede vært inne og sett på temaene og spørsmålene, har du kanskje lagt merke til at ordet «gjestebud» brukes i tittelen på dokumentet. Hva er bakgrunnen for det? Lisbeth forteller:
– Jeg bor i Svelvik, en kommune som var tidlig ute med å bruke gjestebud-metodikken for å samle innspill fra innbyggere. Prosessen vi bruker i Sigdal nå minner om prosessen i Svelvik, men den er videreutviklet og tilpasset Sigdal. Metoden er også brukt andre steder.
– Kort fortalt handler gjestebud om at vi kontakter en del ulike personer og spør dem om å være gjesteverter, gjerne noen som er litt samfunnsengasjerte. Vertene vil være fra ulike grupper av befolkningen. Tanken er at de så skal invitere personer fra sine nettverk til å bli med på diskusjoner rundt de ulike temaene i samfunnsdelen. Deretter sender de oss sine svar som en gruppe. På denne måten håper vi å nå ut til flere enn vi gjør på de tradisjonelle, store allmøtene, hvor kanskje ikke alle ønsker å ta ordet, eller ikke deltar i det hele tatt, sier Lisbeth.
Enn så lenge setter pandemien en stopper for å oppfordre til slike fysiske gjestebud, men kommunen håper at det blir mulig til høsten. Ellers er selvsagt digitale møter mulig om noen ønsker å diskutere temaene i grupper allerede nå. I første omgang er fristen for innspill satt til 1. september.
Utover våren vil kommunen henvende seg til ulike grupper for å engasjere til svar. Dette gjelder blant annet fritidsbeboere, eldre, småbarnsforeldre og internt for ansatte i kommunen.
Her finner du kommunens egen introduksjon til arbeidet, med link til spørsmålene: https://www.sigdal.kommune.no/fns-17-baerekraftsmaal-et-baerekraftig-sigdal-mot-2035.6377972-331970.html
