Hans-Ole er en mann med mange jern i ilden, blant dem som nestleder i fotballgruppa til Nedre Sigdal IF, klubben lengst sør i bygda.
- Jeg er egentlig ikke noe fotballmenneske i det hele tatt, sier Hans-Ole med en liten latter.
- Bryr meg ikke om Tippeligaen eller Champions League. I min oppvekst var det orientering som gjaldt, forteller Hans-Ole. Men han ser allikevel fotball, og ikke minst breddefotball, som noe det er verdt å bruke mye tid på. Når vi møter ham, er Nedre-jakka på i all sin gule og svarte prakt.
- Fotball har en styrke, og det er at det er utrolig mye engasjement knyttet til fotballen. Når den blir styrt på riktig måte, kan fotballen være en viktig samfunnsbrikke, og være et aktivitetstilbud for sunn og flott ungdom, sier Hans-Ole.
Det er et yrende fotballmiljø i Nedre Sigdal. Foto: Anita Tyberg/NSIF.
Klubb i vekst
Nedre Sigdal har opplevd en voldsom utvikling de siste årene, og Hans-Ole har fått være med på hele oppturen. Da han begynte, var det fem lag totalt. Han forteller videre at nå har de en gruppe på rundt 60 ressurspersoner i gruppa som er trenere, oppmenn, har aktive roller i styrer og så videre. Og med omtrent 170 spillere, fordelt på 22 lag, er det behov for mange til å styre skuta.
Klubben har både to elleverlag, fem nierlag og flere sjuer,femmer og treerlag. Treerlagene er for de aller minste spillerne, og kampene spilles i små ballbinger, slik at ballen ikke kan havne ut over sidelinjen. På den måten blir det mer mulighet for ballspill, og med færre barn på banen, blir det også mindre «møljefotball».
– Vi har 17 lag i barneserien og fem lag i ungdomsserien. Det er lenge siden det har vært så mange ungdomsspillere i klubben, forteller Hans-Ole. Han er spesielt stolt over at klubben nå, for første gang på lenge, har et eget juniorlag, et G19-lag.
Hele seks ulike nasjonaliteter er representert i laget, og det er en ivrig gjeng på 16-17 stykker som trener fast.
At de skulle bli så mange, hadde de ikke regnet med, så laget spiller nierfotball.
Med mange ungdomsspillere, er det også god grobunn for dommerstallen til klubben. Når spillerne i klubben blir 13 år, må de nemlig gå på dommerkurs.
– Vi har nå seks rekruttdommere og 15 klubbdommere, sier en fornøyd Hans-Ole, som tror at klubben har blitt kjent for den sterke satsinga på dommerutvikling.
Under Godsets blå vinger
Nylig inngikk Nedre Sigdal IF en avtale med Strømsgodset, som går på trenerveiledning, via et opplegg som kalles GodsetAkademiet. Profesjonelle treningsressurser fra Godset skal komme til Skatvedtmoen på Nerstad og gjennomføre treningsøkter med alle trenerne og spillerne fra 6-12 år. Hver fjortende dag i sommerhalvåret vil klubben få besøk fra Drammen. Mellom hvert besøk skal lagene trene på det de har gått gjennom. – Hvis trenerne lykkes, så lykkes barna. Dette har vi trua på, sier Hans-Ole. Trenerne som er med på øktene får sertifisering som Grasrot-trener etter ett år.
På Strømsgodsets egne nettsider har de skrevet følgende om avtalen med Sigdalsklubben:
- I løpet av de siste årene har vi skapt et veldig fint samarbeid med fotballen i Nedre Sigdal. Det er veldig gøy å komme på besøk opp hit og jeg er skikkelig glad for at vi også nå kan samarbeide om å gjøre GodsetAkademiet til et tilbud der vi vil komme på besøk med jevne mellomrom gjennom hele 2019-sesongen. Dette blir bra, sier Lage Sofienlund, leder for utvikling og samfunn i Strømsgodset.
Videre sier han:
- Det drives sunt og godt i Nedre Sigdal. Det er en varm og flott klubb som det er helt strålende å besøke. Klubben vant jo prisen som årets Fair play-klubb i Buskerud i 2017, noe som sier mye om verdiene og holdningene som finnes i klubben, avslutter Lage Sofienlund.
Fotballfestivalen har blitt en fin tradisjon. Foto: Anita Tyberg/NSIF.
Holder beina på jorda
Selv om det er stas å få være med på GodsetAkademiet, og den nære koblingen til idolene i Elvebyen kanskje kan være inspirerende for unge Nedre-spillere, er det langt fra noe beinhard jakt og råkjør på talenter i klubben. Tvert om er de ganske harde på å bremse spesialiseringen fra veldig ung alder. Seksåringene er med på allidrett, og det er først fra sju år det spilles seriefotball. Vintertrening med fotballen prøver de helst å unngå fram til spillerne er 12-13 år, men det åpnes opp for treninger dersom spillerne ikke er med på andre aktiviteter.
- Vi vil ikke stjele barna og ungdommene fra andre idretter ved å kjøre på med fotball hele året. Jeg tror vi er gode på å unne hverandre å lykkes, sier Hans-Ole, som selv er skitrener vinterstid.
Vil være en som engasjerer seg
Hans-Ole og kona Jeanette har tre barn i alderen 9, 12 og 14 år. De er begge aktive i barnas fritidsaktiviteter, og 4H er én av dem. Nærmere bestemt den tradisjonsrike klubben Vad 4H. Klubben hadde sin forrige storhetstid på slutten av 90-tallet, og nå er den snart på gamle høyder igjen, med rundt 40 medlemmer.
Hans-Ole forteller at det er mange klubbrådgivere i Vad 4H. Han synes det er fantastisk at så mange voksne også er med og engasjerer seg.
– Det er veldig gøy når vi kan jobbe sammen. Det er så mange flotte barn og ungdom her, og jeg er privilegert som får være med og engasjere meg, sier Hans-Ole, som er volleyballtrener i klubben. Han forteller stolt at Vad 4H vant fylkesfinalen i volleyball i sommer.
Heier både på Krødsherad og Sigdal
At Hans-Ole jobber er en person med stor kapasitet, nyter også arbeidsgiveren Krødsherad kommune godt av. Han er leder i en nyopprettet nærings- og samfunnsutviklingsavdeling i kommunen som består av seks personer. Hans-Ole sitter med andre ord midt i smørøyet nå som Krødsherad kommune skal vri Norefjell fra å være et hyttefjell til å bli et reiselivsfjell.
- Det er nesten godt gjort om vi ikke får til noe. Norefjell ligger perfekt til, i kort avstand fra de store havnene og flyplass. Vi har et stort fjell, med over 1000 meter høydeforskjell og til og med reinsdyr, sier en engasjert Hans-Ole.
Det skorter ikke på planene, med en solid økning på antall varme senger, bygging av gondolbaner og forberedelser til generasjon delingsøkonomi for alvor inntar Norefjell. Da må det bygges mer kompakt. - Folk ønsker å se folk, selv om de reiser på fjellet, sier Hans-Ole.
Han synes det er spennende å følge utviklingen som skjer parallelt på Sigdalssiden av vårt felles fjell.
– Det skjer mye i fellesskap nå, og det er flott. Jeg har trua på at man må gjøre ting sammen, og ikke bare tenke på seg selv, sier han.
Sigdøling siden 2004
Med familie, gård og en jobb som krever sitt, er det ikke mye ledig tid for mannen med de mange hattene. – Heldigvis har vi mulighet til å reise bort i feriene og være mye sammen som familie da, sier Hans-Ole med et smil.
For 18 år siden arvet han gården Hovlandsmoen like ved Velstad bru. Det var onkelen som hadde hatt gården. Hans-Ole er oppvokst på Snarum, og flyttet til gården i 2004.
– Både Jeanette og jeg er innflyttere i Sigdal, men vi fikk innpass i etablerte vennegjenger, og har nok hatt med oss en del engasjement som har gjort det lettere å bli en del av lokalsamfunnet, sier Hans-Ole.
– I Sigdal blir man passet på. Det er et fint samhold, konkluderer ildsjelen.
