Elisabeth vokste opp på gård i Eggedal med tre søsken. Foreldrene drev en stor industribedrift som i dag er kjent som Sole AS.
– Vi søsknene begynte tidlig «på gølvet» i bedriften med å tre på o-ringer og montere ventiler. På gården luket vi i grønnsakåkeren, lempet høy og tok opp poteter. Vi fikk flere oppgaver i ulike prosesser etter hvert, både i bedriften og på gården. Alle de ulike arbeidsoppgavene ga meg viktig læring og kunnskap, både praktisk og teknisk, som jeg har hatt nytte av senere. Det var supert å vokse opp i Eggedal, med så mye frihet som vi hadde til å gjøre og lære masse forskjellig. Jeg var dessuten veldig aktiv som liten og ung, og prøvde de fleste aktivitetene som fantes på den tiden, både av sport, sang og musikk, forteller Elisabeth.
Elisabeth B. Skare og ektemannen Emil.
Kreftdiagnosen ga tid til å tenke
Elisabeth er gift og har tre barn. Sensommeren 2018 fikk hun diagnosen brystkreft og hele livet ble snudd opp ned.
– Det var en tøff tid, men det var egentlig ikke så ille som jeg hadde forestilt meg. Jeg tror ofte det er verre for de som står på utsiden, enn de som går gjennom det. Jeg har stor tro på at alt vi opplever, også det som er vondt, gir oss noe positivt. I hvert fall på sikt. Man lærer noe nytt, klarer å se ting fra et annet perspektiv, forstår andre i samme situasjon bedre, blir sterkere, vokser og får nye egenskaper. Det gjør at uansett hva jeg opplever, blir jeg sjelden redd eller tenker «hvorfor må jeg gå gjennom dette?». Dette kan jeg i stor grad takke min kristne tro for, sier Elisabeth.
Men det er ikke til å komme unna at hun gjorde seg noen tanker når hun plutselig stirret døden i hvitøyet.
– Livet er så kort, og det kan være over så fort.
– Jeg hadde mye tid til å tenke da jeg fikk cellegift, sier hun ettertenksomt.
En av tankene som stadig var innom, var å realisere drømmen om å starte sitt eget firma innen interiør og byggtegning. Skulle hun noen gang gjøre det, så måtte det skje snart. Som sagt, så gjort. Da operasjoner og cellegiftbehandlinger var gjennomført i 2019, etablerte Elisabeth firmaet sitt.
Elisabeth synes det er spennende med teknisk tegning.
Lengtet tilbake til interiør
Elisabeth har en variert og spennende fortid i yrkeslivet, og har drevet med alt fra teksting for TV til å være daglig leder på Sigdal og Eggedal Turistservice samt å drive med naturmedisin. Men den jobben hun virkelig begynte å lengte tilbake til, var hos et byggefirma.
– Jeg var ikke utpreget interessert i interiør og design før jeg fikk jobb hos nyoppstartede Tømmergutta AS i Åmot da jeg var 27 år. De bygde kjempeflotte tømmerhytter, og jeg begynte opprinnelig i en stilling som kontormedarbeider. Men jeg fikk tidlig være med i alle prosessene, og firmaet vokste raskt. Da så vi muligheten for også å levere innredning og møbler til både selvbygde hytter og andre. Jeg var så heldig at jeg fikk ansvaret for dette og begynte å tegne kjøkken og annen innredning, og å innrede hytter. Jeg fant fort ut at dette var drømmejobben, forteller Elisabeth.
– Noen ganger finner man ikke ut hva man liker, og har talent for, før man blir eksponert for det, så jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten hos Tømmergutta, forteller Elisabeth.
Etter noen år flyttet Elisabeth tilbake til Sigdal og valgte etter hvert å slutte i jobben hos Tømmergutta. Barna var fortsatt såpass små at hun ønsket å være i nærheten da de kom hjem fra skolen. Men helt siden den gang har drømmen vært der, om å få jobbe med interiør igjen.
– Noe av det jeg er mest glad for at jeg har brukt mye tid på, er familien. Fremfor å jobbe 100 %, har jeg prioritert å være til stede for barna, og mannen min. Han driver også et firma, Sigdal Rep. Service, selv om han dessverre er hardt rammet av Hortons hodepine, eller klasehodepine. Jeg jobber også litt på kontoret for dette firmaet. At jeg har valgt familien, kommer jeg aldri til å angre på, forteller Elisabeth.
Da Elisabeth bestemte seg for å starte Sans Design, hadde de to eldste barna flyttet ut for en god stund siden og minstejenta skulle begynne på ungdomsskolen. Da følte Elisabeth at hun kunne fokusere mer på jobb og andre ting hun hadde lyst til å gjøre.
Tok kurs og satte i gang
– Kurs i teknisk tegning på data, eller det som nå oftest kalles DAK/BIM-operatør, stod høyt på ønskelista da jeg hadde bestemt meg for å satse på drømmen. Jeg synes det er minst like gøy å designe og gjøre endringer på hus og hytter som å designe kjøkken og annen innredning. Siden jeg har vært med på mange byggeprosesser fra tidligere, var den byggtekniske forståelsen ganske grei, så det var å lære seg datategning og alle muligheter man har med BIM-programmer jeg hadde mest behov for å lære. Jeg var ferdig med de første kursene i mai 2019, og startet Sans Design da jeg var ferdig med operasjoner og cellegiftbehandlinger, sier Elisabeth.
God respons fra starten
Sans Design tilbyr byggtegninger til alle typer byggeprosjekter og tegning av innredning. I tillegg har hun knyttet til seg leverandører av møbler og annet interiør. Det nystartede firmaet fikk raskt god respons, og Elisabeth fikk særlig mange kjøkkenoppdrag.
– Det er mange som har brukt «korona-tida» til å pusse opp, det har nok også bidratt til flere oppdrag det siste året. Til nå har jeg hatt flest oppdrag utenfor Sigdal, men jeg har hatt veldig bra respons i hjembygda også. Slike typer prosjekter som jeg jobber med, går jo ofte over lang tid. Jeg tror at når flere prosjekter blir ferdig bygd eller innredet, slik at jeg kan få tatt bilder og vist fram mer, vil det kanskje komme enda flere oppdrag, selv om jeg har hatt bra å gjøre helt fra start, sier hun.
Elisabeth både håper og tror at det er fullt mulig å leve godt av Sans Design. Drømmen hennes er å ansette minst én person som kan hjelpe til med prosjektene og alt annet som må gjøres i en bedrift.
– Jeg er supersosial, så å jobbe alene er egentlig ikke noe jeg ønsker, sier hun.
Lidenskapelig opptatt av reise, musikk og raske biler
Å være sosial er noe Elisabeth virkelig får vært når hun dyrker en av sine store interesser – å reise.
– Jeg elsker å reise, spesielt til Italia. Jeg føler meg veldig i slekt med italienerne. Det er mye følelser, de har en enorm interesse for alt av design og å bevare gammel bebyggelse.
– Italia er et land og folk etter min smak.
– De elsker mat, musikk, kunst, historie og sene kvelder med massevis av venner og familie. De siste årene har jeg også blitt mer interessert i å utforske England, sier Elisabeth.
Hun synes alltid det er godt å komme hjem til Sigdal etter å ha vært på tur, men samtidig lengter hun alltid ut igjen når hun er hjemme. Det siste året har det naturlig nok vært reisestopp på grunn av korona.
– Musikk er en annen lidenskap jeg har, jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten musikk! Jeg har alltid drømt om å kunne spille piano, og i november i fjor fant jeg et veldig bra nettkurs, så nå spilles det for fullt så å si hver dag, sier Elisabeth.
Hun er dessuten et lite fartsmonster, i trygge rammer, vel å merke.
– Jeg er veldig glad i flotte og raske biler, spesielt Porsche. Jeg elsker å kjøre fort, der det er lov, og på isbane. Vi lærte å kjøre bil fra vi var rundt 8-9 år hjemme hos oss, så vi hadde utallige timer i bil på skogsbilveier, på isen og på jordene. Noe av det beste jeg vet fortsatt, er å dra på bilturer og høre på masse fin, høy musikk. Jeg har sertifikat på motorsykkel også, men jeg har ikke turt å kjøre så mye mens vi har unger som er avhengige av oss, avslutter Elisabeth.
