Artikkel Innbygger

Dialektpatriotene

Facebookgruppa «Gamle bilder, historier og dialekt fra Sigdal og Eggedal» har over 2000 medlemmer, og er i aktivt bruk blant mange. To av de som stadig er frampå, er Halvor Kvisle og Guttorm Tovsrud. Vi har tatt en prat med de to sindige karene.

De to er kjappe med å understreke at det ikke var de som starta denne facebookgruppa, men at de synes det er veldig moro å være med. De er gledelig overraska over at også en del yngre synes det er spennende med den lokale historien, enten det er i form av dialekt, bilder eller historier.

Hvorfor forsvinner ord?

Sjøl om man ikke har veldig mange håndfaste bevis på åssen folk i Sigdal prata for rundt 200 år siden, trur ikke de to at det er så stor forskjell fra dagens dialekt. Den største forskjellen er helst at mange ord er ukjente for en del av de yngre, fordi man ikke har bruk for disse ordene lenger.

Dette kan for eksempel dreie seg om navn på alle de ulike delene av seletøyet til hest, eller andre ting folk flest ikke har daglig befatning med lenger.

- Språket er jo nødt til å forandre seg, så det er naturlig. Det har og skjedd noe med tonefall og variasjon i språket, trur Guttorm. Han spiller av et lydklipp fra rundt 1980 der gamle Hilmar Aaby intervjues av Svein Olav Tovsrud for NRK. Hilmar var en av de som brukte variasjon i tonefall på en artig måte. Hilmar vokste opp akkurat før grensa til Modum, dreiv som smed i Prestfoss, og hadde ei utprega nedre Sigdal-dialekt.

Guttorm Tovsrud.

Guttorm Tovsrud.

- Hør så grann han blir i målet nå, sier Guttorm og flirer, mens vi hører på intervjuet.

Guttorm mener det ikke er like vanlig å bruke denne variasjonen lenger. Det snakkes mer monotont.

- Med dialekt mener jeg at vi har et rikere språk enn med reint bokmål, hevder Guttorm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tverrdalsmålet

Halvor og Guttorm mener det er liten forskjell mellom kryllingmål og målet i Sigdal og Eggedal, og viser til noe som kalles «tverrdalsmålet». Tverrdalene er en samlebetegnelse på området Sigdal, Eggedal og Krødsherad, som visstnok først ble kjent i Dronning Margretes brev til Bengt Nikolassen fra 6. mars 1388.

- Det er mye mer likheter på tvers av dalførene enn langs dalen, understreker de to.

Dette skyldes antakelig at det var mer reising på tvers av dalen enn langsetter dalen, og kan nok i stor grad tilskrives setringa. Blant annet er det noen likheter mellom Vestbygda og Numedal som kan være en følge av at folk fra begge steder omgikk hverandre på setrene, eller fant kjærligheten på tvers av dalene.

Halvor Kvisle.

Halvor Kvisle.

Itte eller ikkje

Før var det vanlig at både nedre sigdølinger og simostrandinger sa «itte», men her var det store lokale forskjeller. Faktisk kunne det, og gjør det kanskje fortsatt, skille mellom gårder på et relativt lite område.

Fortsatt er det noen i nedre Sigdal som sier «itte», men de to dialektekspertene sier at det er veldig vanna ut i forhold til tidligere.

Norskamerikanske uttrykk

Fra rundt midten av 1850-tallet utvandra mange nordmenn, deriblant sigdølinger, til Amerika. Da nye ord etter hvert kom inn i språket, for eksempel for storvei, tog, traktor, telefon og andre moderne nyvinninger, hadde ikke de utvandra nordmennene ord for dette. Derfor brukte de de engelske ordene, også når de skulle snakke norsk. Det kunne gjerne gi noen ganske særegne norskamerikanske uttrykk.

Hun fortalte at på båten hadde de «rivi hendel´n av sukkes´n» hennes.

Guttorm og Halvor humrer når de forteller om en eldre dame utvandra fra Eggedal, som hadde dugelig med bagasje med seg. Hun fortalte at på båten hadde de «rivi hendel´n av sukkes´n» hennes. Sukkes´n var i dette tilfellet kofferten, altså engelsk suitcase.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Må dere forklare hva dere mener iblant?

For to som er så konsekvente i bruk av dialekt, hender det man må ty til forklaringer for de som ikke er like bevandra i ord og uttrykk fra Sigdal.

- Det hender jeg må oversette, men da er jeg tydelig på at nå oversetter jeg, sier Guttorm.

- Jeg synes nordmenn bør skjønne dialekter, men skjønner at det kan være vanskelig for folk som ikke er vokst opp med det norske språket, sier Halvor. Som pensjonert lærer har han en og annen gang «ti fatt» kollegaer som ikke har brukt skrivemåtene som er nærmest talespråket. For eksempel kan man skrive mjølk i stedet for melk og graut i stedet for grøt. Halvor forteller dessuten at før i tida sa man «Nørje» for Norge og «nørsk» for norsk i Sigdal. Det er det ingen som gjør lenger.

Han skulle ønske det var mer fokus på dialekt i skoler og barnehager.

– Det offentlige kunne gjerne oppmuntra mer til bruk av dialekt, sier han.

Guttorm er enig, og legger til at språket er en viktig del av identiteten. Det understreker at man er fra et sted og kan være stolt av det.

Begge er enige om at sjøl om dialekta er vanna ut i stor grad, er det ikke for seint. Er folk litt bevisste, kan man klare å bevare særegenheten i lang tid framover. – I Krødsherad har utviklinga gått lenger, og der er det ikke mange som snakker kryllingmål lenger. Vi har heldigvis litt igjen til vi er der, sier de to.

5170

Noen ord og uttrykk brukt i Sigdal

Skrill: en liten dank med noe, eller en sekk som ikke er full
Sneiur: at man river kjeft med hverandre, kunne gjerne bli en krangel ut av det
Spøne: flis
Fesle: bandasjere
Stefyllinga: når fjorden akkurat når grasskanten på land
Gikk om inkje: ble ikke noe av
Apekjette: hun-apekatt
Fata: ta fyr
Girøg: flittig, ivrig med arbeidet
Faute: tilpasse, passe. Helst om ting som skal henge sammen.

Er du interessert i å få med deg flere artige ord og uttrykk fra Sigdal, og se bilder fra gamle dager, så bli med i diskusjonen på facebookgruppa «Gamle bilder, historier og dialekt fra Sigdal og Eggedal». Lista over ord og uttrykk på denne siden er etter hvert blitt lang, og der kan man finne det meste.