– Folk som er handy er godt egna, og her i området er det mange bygdefolk som er praktisk anlagt og som egner seg godt i brannvesenet, sier Bernhardt Haugen. Han er en av i alt sju personer vi møter en mandag i september. De har lagssamling på brannstasjonen i Prestfoss, noe de pleier å ha en gang i måneden.
Ann Kristin Bergan er den eneste kvinnelige konstabelen i gjengen. Hun forteller at stasjonen i Prestfoss har i alt 14 personer på mannskapslista, og at de er delt i to lag bestående av både konstabler og utrykningsledere. Området de dekker er fra nederst i bygda og opp til Fossbrua. Mannskap i Eggedal har øvre del av bygda.
– Men det er selvfølgelig samarbeid både innad i Sigdal og med nabokommunene, og det er 110-sentralen i Tønsberg som styrer hvem som skal ut, forteller Ann Kristin.
Fra venstre: Ann Kristin Bergan, Stian Iversen, Bernhardt Haugen, Stian Hiåsen, Kristian Kvisle, Bård Bjørkevik og Kjetil Carlsen.
Liten stilling, mange oppgaver
Å jobbe i brannvesenet i Sigdal er langt fra noen full stilling for laget vi møter denne mandagen. Faktisk er det en 2,4 % stilling i Drammensregionens brannvesens interkommunale selskap.
DRBV Interkommunale selskap eies av kommunene Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik, Sigdal og Øvre Eiker. Selskapet skal dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med forebyggende tiltak mot brann og ulykker, feiing og tilsyn med fyringsanlegg, redning, redningsdykking og hendelser med akutt forurensning, være innsatsstyrke og forebygge ved brann og ulykker i krise- og krigssituasjon. Og selvsagt være innsatsstyrke ved brann.
Det er altså ikke bare kampen mot flammene som er brannvesenets oppgave, selv om det kanskje særlig er dette vi tenker på når vi ser de store gule bilene med blinkende blålys og ulende sirener.
– Oppdragene vi reiser ut på er veldig variert. En del handler om at vi blir utkalt på oppdrag som gjelder helse, enten fordi ambulansen er ute av bygda eller fordi det trengs hjelp til bæring, hjertekompresjoner eller lignende. Vi er også sertifiserte akutthjelpere for Norsk Luftambulanse, forteller Ann Kristin.
Brannvesenet få politioppgaver som trafikkregulering fram til politiet ankommer.
Ann Kristin Bergan forteller at brannvesenet har varierte oppdrag.
Øver på alvorlige scenarioer
Siden de tragiske hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya i 2011, har det blitt innført årlige øvelser som kalles PLIVO. Det er en forkortelse for «Pågående livstruende vold». Øvelsene gjennomføres i regi av politiet og er øvelser med svært høy stressfaktor der man spiller ut scenarioer hvor flere menneskeliv står i fare, for eksempel terrorhendelser. Mannskapet fra Sigdal er med på disse øvelsene.
Humor og alvor hånd i hånd
Det er en munter gjeng som sitter på brannstasjonen denne kvelden. De er godt kjente og spøker med hvem som har gjort noe galt nå siden det står kake på bordet. Selv om praten går lett og latteren sitter løst, er det ingen tvil om jobbens alvor er noe de alle har kjent på og som preger dem. Kjetil Carlsen forteller:
– Man bør være psykisk sterk i forhold til hva som kan vente oss.
– Sjansen er jo større her på bygda for at vi møter noen vi kjenner i situasjonene vi rykker ut til, sier Kjetil videre. Han jobber til daglig som fengselsbetjent, og tar også noen ekstravakter i brannvesenet i Drammen og Mjøndalen.
– Samtidig får jo vi i brannvesenet mer tid på å forberede oss på hva vi vil møte når vi sitter i bilen på vei ut til hendelsen, enn det for eksempel vitner til en trafikkulykke eller førstemann til stedet som privatperson får, legger han til.
– Ved brann på en privatadresse har vi navn på den vi skal ut til, og kan forberede oss på at det er hos noen vi kjenner. Det kan nok komme en reaksjon i etterkant, men der og da er man på jobb, sier Ann Kristin.
De som kan har radioen med seg overalt
Siden stillingsprosenten deres i brannvesenet kun er på 2,4 %, blir det i tillegg til annen jobb. De som har mulighet, har radioen med seg på sine andre arbeidsplasser. Men det er ikke alle som har jobber der dette er mulig. For eksempel jobber Kristian Kvisle til daglig i barnehage, hvor han ikke har mulighet til å gå med radioen på seg til enhver tid. Ann Kristin jobber i ambulansetjenesten og kan derfor ikke rykke ut som brannkonstabel når hun har vakt på ambulansen.
Resten av gjengen vi møter denne kvelden er Stian Iversen som jobber på Sigdal kjøkken, Stian Hiåsen som er selvstendig næringsdrivende i tillegg til å være vikar i brannvesenet i Drammen, Bård Bjørkevik som er elektriker og Bernhardt Haugen som er lastebileier- og sjåfør. Alle har de det til felles at de ønsker å gjøre en viktig jobb for bygda. En del av mannskapet i Sigdal er også sertifiserte røykdykkere og gjennomfører årlig fysiske tester i forbindelse med dette.
Hva som skal øves på de ulike samlingene, bestemmes sentralt. Det kan være redning i vann, gjennomgang av biler og utstyr, arbeid i kummer eller som i dag – slukking med skjærslukker.
Dette er en type slukking som bruker høytrykkvann sammen med et skjæremiddel og som kan ta seg gjennom både vegger av tre, stål og betong og takstein. Fordelen med denne slukkemetoden er man får lagt en fin vanntåke som raskt fordamper og ekspanderer i overtente rom. Dette senker temperaturen i rommet raskt, med mindre vannskader. Den nye brannbilen på Prestfoss brannstasjon har dette utstyret, og mannskapet trenger derfor å øve på bruk av denne slukkemetoden.
Hva må vi huske på i hjemmet?
Gjengen på brannstasjonen i Prestfoss har raskt svarene klare for hva vi bør tenke på for å hindre brann og for å være forberedt dersom det verst tenkelige skulle skje.
– Vær forsiktig når du bruker komfyren, elektrisk utstyr som skjøteledninger, ladere, kaffetraktere og ikke minst julepynt, som det snart er sesong for, er oppfordringen deres.
– Skal man bake smultringer til jul, følg med på temperaturen i gryta og ha brannteppe eller lokk lett tilgjengelig, legger de også til.
Vann på brennende olje kan bety katastrofe.
De legger også til at batterier på røykvarslere skal byttes én gang i året, og at man også må sjekke at de faktisk fungerer flere ganger i løpet av året. Det er krav om å ha minst én røykvarsler per etasje i et vanlig bolighus, men i de fleste hus bør man helst ha flere.
I tillegg forteller de at man bør ha flere slukkeapparat tilgjengelig i hjemmet, enten skum eller pulver. Siden mange branner starter på natta, bør man ha ett av apparatene på soverommet.
– Husk også at apparatene bør vendes opp-ned et par ganger i året, sier de erfarne konstablene.
