Marte er vokst opp i Røyken, men etter å ha truffet mannen i sitt liv på landbruksskolen, Buskerud videregående skole, ble hun etter hvert sigdøling. I 2012 begynte Marte og Endre så smått å jobbe med renoveringen av den gamle bygningen på gården Ramstad.
Faren til Endre, Guttorm, var en viktig drivkraft for at de i det hele tatt begynte med den omfattende renoveringa. – Uten han hadde ikke huset blitt som det er i dag. Han har lagt ned utrolig mange timer i arbeidet med huset, roser Marte.
Planen var at her skulle de etter hvert bo. I mellomtiden får de leie et hus ikke langt unna, og de har blitt en familie på fire. Nå øyner de et håp om at de snart er i mål med renoveringen, og spår at 2019 blir et bra år, selv om de ikke tør å bekrefte at de flytter inn i år.
– Det gjenstår elektriker- og rørleggerarbeid, og det kan vi jo ikke gjøre selv. Ellers er det meste annet vi gjør nå ting som synes, så det er moro, men det tar tid, forteller Marte.
Marte ønsker velkommen til Ramstad.
Renovering døgnet rundt
– Vi jobba ikke så mye med renoveringen første årene, men fra 2015 har vi drevet ganske intensivt, sier Marte. Hun forteller at når hun ikke holder på med noe i huset, er tankene gjerne der uansett. – Man tenker jo mye på ulike løsninger, sier hun.
I 2016 kom taket på bygningen igjen, etter at hele huset var tatt fra hverandre. – Vi tok ned hele den laftede bygningen, stokk for stokk. Det ble støpt plate og laget ny gråsteinsmur. Deretter satte vi tømmerkassa opp igjen, og det er i tillegg laget en ny og større etasje over, forteller Marte. Tidligere var det bare to rom oppe, men nå blir det fire soverom, bad og en liten kontorplass.
Forrige gang huset ble gjort noe større med, var for 120 år siden. Da ble det gjort sveitserinspirert, som moten den gang var. Denne gangen blir det ikke sveitserinspirert. De skal lenger tilbake i tid i stilen, men innholdet blir moderne. Det er blant annet varme i gulvene.
– Og nye vinduer måtte til. I tillegg har vi kjøpt listverk fra Stiltre og et par brukte, gamle dører som passa i stilen. Ellers er alt gjenbruk, eller laget av tømmer fra gårdens skog som er foredlet lokalt, sier Marte.
En gammel dør skal igjen komme til heder og verdighet.
Ikke valgt minste motstands vei
De har med andre ord ikke valgt en kjapp ferdigløsning på dette prosjektet, og det blir ikke akkurat kjøkkenskap i MDF å finne på Ramstad. – Vi har kjøpt heltre kjøkkeninnredning fra Nedre Eggedal Hyttemøbel som vi er veldig fornøyd med, og ny, dobbel ytterdør er bestilt fra Modum Industrier. Vi prøver å tenke på å bruke lokale leverandører, sier Marte.
Marte og ektemannen Endre på kjøkkenet. På gulvet ligger det som skal bli benkeplater til bad og til kontorplass.
Solide benkeplater lages til bad og kontorplass.
Simostranda Stav & Laft har vært uunnværlige i arbeidet, og blant annet laget nytt inngangsparti på huset, i tillegg til å lafte den nye annenetasjen.
Hun skryter også av all hjelpen de har fått hos Fragåt farve og miljø. – På kjøkkenet og i gangen har vi brukt linoljemaling, og på Fragåt klarte de å avkode den nøyaktige blåfargen som var i gangen fra før og skaffa riktig maling til oss, roser Marte.
Ellers blir behandlingen av veggene mest olje. Som naturfaglærer er Marte glad i forsøk, og nå tester hun ut hvilken behandling av veggene som vil gi best beskyttelse mot tøffe flekker som rødvin, kaffe og annet.
Ytterveggene er dekt med tjære. Og tjæren har de selvfølgelig brent selv. Tømmerveggene inne er sirlig pussa ned for å få vekk gamle dagers fargefest.
– All pussinga ga meg senebetennelse i begge armene, humrer Marte.
Marte forteller at de kunne ikke klart dette uten foreldrene, som både besitter stor kunnskap og har bidratt med mye praktisk arbeid, men også trådt til med barnepass for at Marte og Endre skulle kunne jobbe på huset. Nå som begynner å nærme seg en innspurtsfase, har de med seg snekker Jan Erik Knem. Ellers har det driftige paret og deres familier ordnet det meste selv.
Finurlige løsninger fra gamle dager
Martes svigerfar husker at bestefaren hans bodde på kammerset i den gamle bygningen fra 1836. Kammerset skal nå bli vaskerom, og har fått ask og osp på veggene. I arbeidet med renoveringen, kommer de over mange friske farger som har blitt malt på veggene over årenes løp. – Dette kammerset var knallgult, sier Marte.
Med et gammelt hus følger det gjerne noen finurlige løsninger. Blant annet en veldig smal og lav dør som går rett fra det gamle kammerset, altså det som blir vaskerommet, til kjøkkenet. – Det var for at tjenestefolk skulle ha egen adgang til kjøkkenet, forklarer Guttorm.
Hun ler også av det svigerfar Guttorm har kalt «fortidas oppvaskmaskin». I en av de gamle tømmerstokkene i stua er det en liten nisje med et slags stativ. Guttorms teori er at her kunne folk henge bestikket sitt etter at de hadde spist, så var det klart til neste måltid. – Den løsningen er artig, så den må vi ta vare på, humrer Marte, selv om de neppe kommer til å løse oppvasken på samme måte som husets forgjengere.
Her mener Guttorm folk satte bestikket sitt mellom måltidene før i tida. Marte og Endre skal beholde den finurlige løsningen, men kommer neppe til å benytte seg av den slags "oppvask".
– Har sine meningers mot
Når vi spør ektemann og svigerfar om å beskrive Marte, kommer det kjapt fra Guttorm:
– Hun er pratsom! Marte har sine meningers mot. Det går an å diskutere med henne, sier han. Endre legger til at Marte er ei engasjert dame.
Disse beskrivelsene har blant annet kommet tydelig fram den siste tiden i diskusjonen rundt fire- eller femdagers uke for de minste elevene i Sigdalsskolen. Her har Marte tatt til orde for at de minste bør få beholde en fridag.
Marte ønsker onsdagsfri
– Jeg har veldig trua på onsdagsfri. Det er et gode som er ganske unikt for Sigdal, og som gjør at barna har mulighet til å lære også på andre arenaer og være med foreldre, besteforeldre eller andre på noe praktisk, sier Marte. Hun er redd for at om firedagersuka forsvinner nå, vil den ikke komme tilbake.
Hun har, sammen med andre engasjerte foreldre, lagt fram løsningsforslag for kommunen som gjør at de yngste elevene får beholde onsdagsfri, men samtidig oppfylle kravene til timeantall.
– Vi har regnet ut at for å få de ekstra 28 klokketimene i løpet av sju år på barneskolen, må hvert trinn i snitt være på skolen 6,3 min lenger hver uke. Så finnes det ulike modeller man kan bruke for at timeantallet skal være innenfor kravet, og at det skal være gunstig både for elevene, lærerne, de foresatte og kommunens økonomi, sier hun.
Hva som blir endelig utfall i denne saken er ennå ikke avgjort, men Marte er glad for å se at folk har engasjert seg, og sier det er viktig at meninger både for og mot onsdagsfri kommer fram.
– Det viktigste er at det blir en grundig gjennomgang før man bestemmer seg for noe som påvirker hverdagen til mange familier i kommunen, konkluderer hun.
Lærer og MOT-coach
At Marte er en ung kvinne med sine meningers mot, er en fin beskrivelse av ei som er MOT-coach i Sigdal kommune. Marte jobber som lærer på ungdomsskolen, hvor hun underviser i naturfag, matte og teknologi i praksis.
– Timene med MOT er annerledes. I løpet av tre år på ungdomsskolen har hver klasse 12 MOT-besøk. Seks ganger i 8. klasse, og tre ganger i 9. og 10. klasse. I tillegg skal seks Unge MOTivatorer fra 9. trinn reise til 7. klassene i bygda og ha noen «miniøkter» med MOT, så de blir litt kjent med hva MOT handler om før de begynner på ungdomsskolen, forteller Marte.
MOT handler om å gi ungdommene mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å si nei. Sigdal kommune har dessuten signert en forpliktende avtale om å være et lokalsamfunn med MOT, og Marte understreker at også mange voksne har mye å lære av MOTs kjerneverdier.
– MOT setter dypere spor enn man kanskje tror. Iblant er det vanskelig å gjøre de riktige tingene, men jeg mener verdiene og effektene av MOT er viktige, sier Marte.
Noe annet som preger Martes arbeidshverdag, er å få det de snakker om på skolen til å ha en relevans for elevene. – Jeg prøver å gi elevene en sammenheng mellom det de lærer på skolen og det som skjer ellers i livet, sier hun.
– Det meste henger sammen på et vis, konkluderer Marte med et smil.
