Artikkel Innbygger

Barnehagen i lavvoen

En eufoni av barnestemmer, kvister som brekker og fuglesang lyder i skogen ovenfor Prestfoss barnehage. En gruppe fra stor avdeling er på besøk i lavvoen sin, noe de pleier å være flere dager i uka.

Det lukter friskt av regnvåt skogbunn. Legger man godviljen til, kan det kanskje også dufte tømmerlunne. I hvert fall håper Kristian på fem år at jobben han gjør med å tynne i lauvskogen nedenfor lavvoen skal hjelpe. 

- Det blir så mørkt inni her hvis vi ikke holder krattet nede, sier han veslevoksent. Under de voksnes påsyn får han lov til å sage ned noen av de små lauvtrærne som står tett i tett.

- I fjor kom jeg nesten helt ned til bekken, fortsetter den unge skogskaren med skyggelue og praktisk belte på arbeidsbuksa. Når han ikke jobber, sitter han gjerne på benkene rundt bålplassen og spikker. Hege, som jobber i barnehagen og som barna ofte kaller «Tulle-Hege», sitter ved siden av. Hun forteller at de største barna får lov til å bruke kniven. Selvfølgelig bare når de sitter stille, og sammen med en voksen.

- Vi er jo veldig opptatt av sikkerhet, men samtidig tror jeg vi lager robuste barn her i Sigdal, sier Hege. De er opptatt av at barna skal ha en reell medvirkning i barnehagehverdagen, og nærmiljøet brukes flittig.

Kristian holder krattet nede.

Kristian holder krattet nede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye å se på

Lavvoen i skogen er bare noen hundre meter unna barnehagen, men turen opp kan gjerne ta en halvtimes tid. På veien er det nemlig mye å se på. Gry, som også jobber i barnehagen, forteller at de fører en såkalt fenologisk kalender gjennom året.

- På veien opp til lavvoen registrerer vi hvordan temperaturen og været er, om vi ser spor eller avføring fra dyr, og om det er skjedd noe nytt i den store maurtua på veien, sier Gry.

Naturen er viktig for barnehagene i Sigdal. Nærheten til skogen gjør det naturlig å være mye ute. Men de bruker også nærmiljøet på andre måter.

- Beliggenheten til Prestfoss barnehage gjør at vi har gåavstand til skogen, men vi kan også gå til butikken for å kjøpe is, kaste papp og papir eller gå til Sigdalsheimen og synge for beboerne, sier Hege. – Fordi vi er mye ute og går, lærer også barna om det å ferdes langs veien. Det er ikke ofte vi trenger buss for å legge ut på tur, annet enn når vi skal besøke kalvene eller på andre langturer, legger hun til.

Skogen som lavvoen ligger i er privateid, men barnehagen har fått lov til å bygge en solid lavvo med vedfyrt ovn og lekekasser under benkene. De har også en liten arbeidsbod, utedo og zipline. Her har barna altså alt de trenger for å utfolde seg, sommer som vinter. - Om vinteren har vi lys i lyktene her, og det blir en veldig fin stemning, sier Gry.

Inne i lavvoen er det lekekasser under benkene.

Inne i lavvoen er det lekekasser under benkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barna og de voksne

Området er ganske stort, men ser man seg rundt, oppdager man at noen av trærne har røde merker på stammene. - Vi får ikke lov å gå forbi de røde trærne uten voksne, sier Julija på fem år.

«Vi får ikke lov å gå forbi de røde trærne uten voksne»

Avtalen mellom barna og de voksne er enkel, men effektiv. For å demonstrere, marsjerer Julija, Colleen og Savannah litt nedover en sti, på vei mot et tre med rødmalt stamme. Men plutselig stopper de ved et dreneringsrør kommer ut av bakken. Ferden mot den avtalte yttergrensa er allerede glemt. De trengte ikke begi seg ut på langtur for å finne noe som vekket interessen. Trioen setter seg ned foran røret. – Hallo! roper de inn i røret og legger ørene mot åpningen. Ingen svarer. – Hei, det kom vann ut av røret, skråler de og fniser.

De trengte ikke begi seg ut på langtur for å finne noe som vekket interessen.

De trengte ikke begi seg ut på langtur for å finne noe som vekket interessen.

Plutselig har en funnet et umodent blåbær, og diskusjonen går om når de egentlig kan begynne å spise de. Kanskje er det sulten som begynner å melde seg. Da passer det fint at Gry har begynt å smøre flere titalls brødskiver med smør og gulost. Ostesmørbrød stekt på vedovn eller bål er en sikker vinner på lavvotur.

Mens hun smører brødskiver, forteller Gry at de håper barna opplever en trygg og god hverdag i Prestfoss barnehage. – Vi voksne er til stede mest mulig, og er med barna i leiken. Men vi skal også tilby et fang å sitte på når de trenger det, og lære barna å hjelpe til, for eksempel med å rydde bort når vi har spist, sier hun.

Selv om det nærmer seg mattid, er det tid til litt mer lek først. - Kan du hjelpe meg å flytte denne? spør Selma på fire år. Hun har fått løftet opp den ene enden på en liten tømmerstokk, men klarer ikke å flytte den alene. Selma forteller at hun og Oliver holder på å bygge hus, men de vil ha et rotete hus. – Du kan få komme og kjøpe is, sier de. Fantasien har fritt spillerom, og isvariantene som tilbys går langt utover det den gjennomsnittlige isdisken kan friste med.

Selma forteller at hun og Oliver holder på å bygge hus, men de vil ha et rotete hus.
Barna har alt de trenger for å utfolde seg, sommer som vinter.

Barna har alt de trenger for å utfolde seg, sommer som vinter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjertebekken

– Hvem vil være med til Hjertebekken? spør Hege. Hjertebekken har fått navnet sitt fordi de en gang fant en stein med hjerteform i det grunne vannet. Hege forteller at de stort sett lager seg en ny sti ned til bekken hver gang de går. Hit får ikke barna gå alene. – Hører dere bekken? spør Hege. – Ja! svarer barna. De følger lyden av smått sildrende vann, og plutselig er den der. Hjertebekken. – Pass deg for krokodillene, advarer en av de små ekspedisjonsdeltakerne.

"Pass deg for krokodillene"

Vel framme ved bekken er det mye å studere. Er det mer vann enn sist de var her? Har alle sett det fine spindelvevet? Hvordan kan det egentlig bli mygg av bittesmå egg? Det barnlige vitebegjæret gir rom for mange funderinger.

Plask! En stein bryter vannflaten og sender en frisk dusj rundt seg, til stor begeistring blant barna. Petter er fornøyd med kastet han fikk til. Heldigvis har barna med seg tørre klær i sekkene.

Når vi takker for oss og rusler avgårde, henger Teo Emiil opp-ned i ziplinen, og en liten gjeng har klatret opp på taket av en liten pallehytte som barna selv har vært med og snekret. Hva resten av dagen vil bringe for barna fra Prestfoss barnehage, er det ingen som vet. Men man må huske å passe seg for krokodillene.

4656

Denne saken er hentet fra det første iSigdal-magasinet, som du kan se i sin helhet her.